…som deim eg i min fyrste ungdom såg..

Disse ordene som Åsmund Olavson Vinje skrev i diktsamlinga «Ferdaminni fraa sumaren 1860 (utgitt første gang i 1861) kom igjen til heder og verdighet idag.
Jeg var gira på tur (Speedy hadde vansmektet hele uka i mannehulen uten nevneverdig oppmerksomhet) men føler lissom at jeg har «vært over» de beste strekkene i år, iallefall sånn innen rimelig rekkevidde for en dagstur på høsten.
Så hva skulle man finne på? Znirln er på jobb, og de andre jeg kunne tenke meg å lokke med på tur, var stort sett på fest på lørdag.
Sjekket værmeldingene opp og ned i mente, og til slutt falt puslebitene på plass.
Heldigvis hadde jeg besøk her forleden av Ernst, en kar fra Odda som kjører Tiger, og han igjen har en nabo, Trond, som blandt svært mye annet på to hjul, har et nebbdyr fra Bayern. (En GS1100)

Etter en telefon til Ernst var det meste på plass, de to hadde tenkt å kjøre tur søndag uansett, og var med på det «det meste»
En ny telefon i kveldingen spikret detaljene, vi møtes klokka 10 imorgen i «Kløvet». Det er det lokale navnet på veikrysset der E134/Rv13 tar av mot Odda,

Selv våknet jeg tidlig (kjørefeber vettu ) og blei liggende og surfe på internett. Klokka 8 fikk det være nok sløving, så jeg vekket frk.Fryd og spurte om ikke hun skulle lage frokost og niste til meg.
Etter en hel masse okking og stønning og småklaging var frokosten servert og nisteboksen og termosen klar til tur. Desverre var det såpass mye klaging at jeg lå endel bak skjema, så den rolige kjøreturen innover fjorden blei ikke slik jeg hadde tenkt meg.
Jeg hadde en avtale med min kjære svoger rett før klokka 10, han og søster min bort «rett borti» der, sett i forhold til møteplassen. Så til tross for forsinkelsen møtte jeg de andre to til avtalt tid.
Det bar rett oppover og østover på E134, men vi svingte selvsagt inn på gamleveien over Røldalsfjellet. Jo lenge øst vi kom jo mer skinner sola, og det var beint fram en herlig morgentur. Tok noen bilder over fjellet der…

Nede ved vannet, mellom tunnellene

Ser ned mot Røldalsvatnet, som ligger innhyllet i morgentåke

Nede i Håradalen kjører vi inn i tåkehavet, og på Håra svinger vi inn på Rv13 igjen, og det blir en trolsk stemning nedover langs Røldalsvatnet.
Nede ved Botnen knipser vi et bilde ved bruene.. sola titter igjennom tåka.

Straks vi er kjørt igjennom den trange dalåpningen ned mot Lono skinner sola igjen.
Vi kruser til Nesflaten og svinger av Rv13 og inn mot Roaldkvam, kjører bittelitt feil her, men vi tar oss en fem minutter og jeg får tatt bilder

Deretter havner vi på rett spor en stund, og vi finner veien opp til Bleskestad. Jeg blir overrasket over at det faktisk bor flere familier her oppe, langt oppi ingenting. Vi kjører feil og havner opp ved et hus oppi lia. Det er tydeligvis et feriehus/nedlagt gårdshus, men får iallfall utsikt over Bleskestad

Tilbake ned igjen bakken, og SÅ havner vi på rett spor igjen. Oppover oppover, hårnåler med grus som svinger seg opp mot tregrensa, og utsikten vokser for hver gang vi får utsyn igjennom skogen.
Til slutt er vi over tregrensa, og utsikt og frihetsfølelse er ubeskrivelig.

Idag var den gamle Yamahaen min hentet fram fra glemselen igjen, og den gjorde jobben på eksemplarisk vis

Forfatteren er på vei

Og så de to medskyldige: Ernst til venstre, Trond til høyre

Videre innover fjellet kjører vi i strålende sol, uten et vindpust. Over demninger og støttemurer

Til slutt kommer vi ikke lengre.

Den kjettingen var for grov for Leatherman’en

Så bestemte oss for å spise niste og ta kaffe der bommen stoppet oss.

Usedvanlig mye vann i magasinene, det står langt innover land

Til slutt returnerer vi, men tar en avstikker opp til en annen demning «oppi der»

De tre bukkene Bruse på tiur- En fantastisk søndag på motorsykkel

Deretter ruller vi nedover mot sivilisasjonen igjen, og i retning Sand. Men med en god porsjon flaks kjører vi RETT ombord i ferga til Ropeid, og vi knerter de siste kaffekoppene der på overfarten. Deretter setter vi fart innover fjorden mot Sauda, og tar en stopp på Esso’en der. Fyller bensin og slår av en prat med en gjeng som har kjørt helt fra Bryne på Jæren.
Likte denne GSen her- siste året GSen kom som luftkjølt

Vi forsetter oppover mot Saudafjellet på 520, og bestemmer oss for å ta en liten avstikker til… oppforbi Svartavatnet går en grusvei opp til venstre.
Vi må snike oss forbi snøfonner og steinsprang, men vi kom ikke så langt før en massiv snøfonn stopper oss. Så da blei det retur tilbake til asfalten på 520.

 

Framme i Ekkjeskaret knipser jeg dagens siste bilde, Røldal ligger badet i høstsola,
men her oppe i skyggen kjenner jeg at høsten er i ferd med å feste grepet på en mindre hyggelig måte.

Videre mot Odda kjører vi Røldalsfjellet motsatt retning. Nede ved vektstasjonen sier vi takk for idag, jeg svinger tilbake til svogers gård med Rullatoren. Hopper over på Speedy og suser hjem til Dimmelsvik. I Odda ringer jeg, og frk.Fryd går i gang med å lage middag.
En time seinere er jeg stappmett og utørst, og nå straks er det leggetid. Imorgen må jeg jobbe

 

Men tilbake til overskriften.. jeg trodde jeg aldri hadde vært inni fjellet over Nesflaten før, men i samtale med mitt kjødelige opphav viser det at jeg har vært med inn her på fisketur i barndommen… Og hit skal jeg tilbake igjen. Den veisperringen skal forseres på et vis

Utrolig kjekt å kjøre den gamle Yamahaen igjen, den er ikke sprek og har ikke de beste bremsene… men denslags har ingen betydning på slike grusveier vi var innom idag.