Lørdagen- og turen hjem… .
Dagen opprant uten en sky, og med sol både på himmel og i sinn. Var på beina rundt 7, og utifra lydene fra de andre rommene var jeg ikke aleine om det 
Fire mann stod klare utenfor hotellet lenge før 8, og for EN gangs skyld kom vi oss avgårde på slaget (ikke at vi skulle rekke noe spesielt, men jeg er fryktelig utålmodig når jeg skal ut og kjøre.
Lenge før «folk flest» er ute av dyna ruller vi gjennom Lyngdal og forbi Rossfjord Hotel, og begynner å tøffe oss litt opp de første bakkene, og over den første haugen. Det går ganske fint for seg, dette veistykket innbyr ikke så mye til gladgassing slik som Rv44 gjør. Asfalten er for ujevn, svingene er ofte blinde, og de snevrer seg gjerne inn midt i svingen Det er mer sjarmerende og koselig… heeeeeelt perfekt for en kosetur i morgensol sammen med andre «medskyldige» 
Jeg får rett og slett en deilig «ro» av slike morgenturer.
Vi ankommer P-plassen litt før 0830, og vi er utrolig nok ikke aleine der.. en ensom bilist tar seg en frokost der ute, mens vi knipser noen bilder, og spøker og ler og planlegger Nordkapptur… dvs vi diskuterer iallefall hvor lang tide det vil ta.
Vi er enige i å svinge nedom Lillehavn på veien hjem, da jeg har hørt det skal være veldig fint der.Virkelig en nyydelig plass, skulle gjerne hatt en av de koselige husene der 
Tilbake på hotellet er frokosten klar, og på Paulsens vis er den av ypperste klasse, og i rikelige posjoner, omeletten er eventyrlig, og ja….
jeg er litt fanboy av det hotellet assa. Så se gjennom fingrene med det, please
Kjøper med litt sjokolade som de lager der- det sies at Freia Melkesjokolade har «ingen over og ingen ved siden», men DET er noe godt BS. 
Så viser det seg at de to østlendingene vil ta en raskere tur hjemover, så det blir ikke noen tur på 44 denne dagen. Jeg hadde en plan, skjønner dere, men den blei forenklet. Med de to andre «ute av dansen», tar jeg med meg Roald oppover langs Lygna-elva på vei 43, og deretter 42 mot Evje.
Og på Evje blir det påfyll for både sykler og eierne, før vi durer oppover Setesdalen. Det går i ett oppover, i et fint tempo, og vi tar en liten rast ved avkjøringen til Dalen i Telemark. Over heia her går det godt unna, og i Dalen blir det en liten pause, hvor vi blir enige om å spise i Åmot.
Nå er veikroa i Åmot ikke akkurat noe kulinarisk tempel men mat må vi ha 
Veien oppover fra Dalen til Åmot er normalt et fint stykke vei, men idag er det fortsatt endel sand i veibanen… isje braaaaa 
Etter middagen er det raka vegen opp mot Haukeli i nydelig vær
Like før nedkjøringen mot Austmannalia er det veisperring med ledebil og kolonne- vår tids største svøpe. Akk så jeg hater det der-…
Nedover Austmannalia er østavinden ganske frisk, og snødrivet er ganske intenst, så ettpar kilometer der går det ganske seint. Men vi «står han av» og kommer oss til Odda. Får overtalt Roald til å bli ei natt til på gardsferie på Heimdal, noe han ikke angrer på– for vi var på tur dagen etter også
Jeg ringer frk. Fryd og sier vi er hjemme om 45 min, så vet hun når pizzaen skal være ferdig- det var grei skuring, men måtte kjøre innom Rimi i Rosendal og kjøpe noe greier til søndagsfrokosten.
Når vi parkerte der, rundet vi akkurat 50 mil denne dagen 
det er 6 km hjem derfra, så totalt 506 km
_________________