For en gangs skyld var det sånn at Stian og jeg hadde fri på samme dag. Nesten som i gamle dager.

For en gang skyld skulle Den Dynamiske Duo ut og rulle sammen igjen.

Yr.no lovet høye temperaturer og blå himmel på torsdagen, og vi satt onsdag kveld og pratet om hvor vi skulle dra.

En breikjefta brannmann fra Åsane, truet med tur over Tysnes, og vi tenkte at vi kunne møte han der, før vi hoppet videre til Stord.

Utpå kvelden kom Stian på at han trengte nytt bakdekk, og da er det jammen greit å ha en snill «onkel» som har et lite lager med dekk på låven. Sammen med gamlefar på nabogården fikk vi vippet av det gamle Metzler Tourance Next, og på med Karoo 3.    Og det må jo være lov å si at KTMen til Stian kler litt grovere mønster på dekka!

Og så kom neste morgen… overskyet og grått, men klokka 0830 var vi avgårde med ferga fra Årsnes. Stian hadde vært på butikken og kjøpt frokost, sånn som han liker den best, dvs skolebolle og Litago.  Men det glir jo ned

På Gjermundshavn fyller jeg tanken, og så drar vi mot Tysnes.  Selv om det er grått med lave skyer som henger nedi fjellene, er vi optimistiske. Det blir nok bra utover dagen…. Men foreløpig er det hverken solskinn eller noen påtrengende varme. Kvart over 9 ruller vi over Lukssund bru, og vi er på Tysnes. På Lundegrend velger vi å kjøre Fv78 gjennom Vevatnedalen, og over på østsida av øya.

Smalt og svingete som bare det, men det skal mer til før vi klager. Her er Stian på tur.

Så kruuuser vi til Onarheim, der vi svinger opp til høyre ved kirka, tar Fv79 og har en swinging good time til Uggdal. Her er det venstre og så høyre like etter, så er vi på tur utover halvøya som kalles Reksteren.

Og dette har jeg skrevet mange mange mange ganger før, men veien utover her, er helt utrolig bra.

Dette veistykket er til å få gåsehud av. Svingene kommer non stop, legg til litt bakketopper og strøken asfalt, og avslutt det hele med lite og ingen trafikk.

Hva får du da?

Jo, riktig svar er: Den Beste Kjørevei

Vi koser oss og ler hele veien til Flygansvær, dette kystfortet som tyskerne bygget under krigen. Og vel framme her, så sprekker været opp. Det blir rett og slett kjempefint

Etter litt leskedrikke og en sjokolade, sjekker vi fergeruta for Hodnanes til Jektevik. Det skal gå en ferge kl 11, og den har vi god tid til. Så vi drøyer litt, tar noen bilder og så drar vi tilbake.

Ferga går fra Sandvikvåg på Stord til Halhjem.

Og joda, veien er like morsom andre vegen også.

Snart etter er vi tilbake på «hovedvegen» som tar oss i retning Hodnanes. Det begynner bra, men blir bedre, og på den smått legendariske Raceway Tysnes, går det greit unna, på de siste kilometrene ned mot fergekaien.

Vi ankommer i god tid, og albuer oss fram til vi er lengst framme på oppstillingsplassen.

Denne fergeturen tar bare 10-12 minutt, og så er vi i land på Stord. Oppover E39 mot Fitjar, kjører vi meget anstendig, dvs akkurat på «under prikk-nivå», for Stian sitt førerkort har jo fortsatt meslinger.

Men ingen onkel Blå er å se i buskene denne dagen.

Inn til Fitjar «sentrum» og like etter finner vi veien opp til vindmølleparken på Fitjarfjellet.

Hva er så spesielt med vindmøller tenker du kanskje? Vel… egentlig driter vi i møllene, men her oppe er det 20 kilometer med grusveier.  Det er derfor vi er her.

Men selvsagt er veien stengt med en bom, og som om ikke DET var nok er det skiltet:

«Ingen innkjøring uten avtale»

Vi ringer til sjefen for vindmølleparken for å spør etter tillatelse, men å kalle svaret for en «blank avvisning» ville være et understatement.

Hm…. På toppen av alt har de utstyrt seg med kameraovervåkning også.  «Hva faen skal vi gjøre da Stian?

«Ta den andre veien vel» kommer det fra trønderen. Og jommen meg, i motsatt retning ligger en annen vei, uten kameraovervåkning, men med bom over veien, og ei gangbro over elva.

Problem løst, siden gangbrua har plass til de små nette syklene våre, tar vi det som en åpen invitasjon.

Oppover i høyden til vakker utsikt og herlige grusveier, her kan vi kose oss i fred en stund, men tilslutt begynner sulten å ta oss, så vi returnerer til den trygge asfalten og setter nesa mot Sagvåg.

Også dette veistykket er utrolig bra, med masse svinger og en asfalt som ikke aner hva begrepet «telehiv» betyr. I Sagvåg tar vi venstre og kjører frbi Litlabø, før vi er så vidt innom E39, før vi igjen tar en bygdevei oppover mot, og forbi Fjellgardane.

Her er underlaget elendig, men veien er fortsatt svingete som en bein strek, tegnet av en Parkinsonpasient. Her får virkelig adventuresyklene våre skinne, og fra Fjellgardane forsetter vi forbi Fjellstovo Kafe (som er stengt i ukedagene)  og over på grusveien opp mot Kattnakken (et fjell, med ei stor fjernsynsmast på)

Vi kommer ikke så langt da vinteren har vært lang og snørik, og våren tilsvarende kort og kald

En snuoperasjon seinere, er vi mer enn klar for mat, og legger kursen via flere bygdeveger mot Bakeriet Frugård.  Frugård sin pizza er legendarisk langt utover kommunegrensa, og selv om det er mange år siden jeg bodde her på øya, er det godt å se at NOE er som det alltid har vært.

Etter 20 minutt kommer en diger pizza med ost så var som lava på bordet. Selvsagt har vi begge en «ulykke» med denne glovarme osten, og her jeg sitter og skriver dagen etter, kan jeg kjenne NØYAKTIG hvor i munnen den første ostebiten traff.

Vi får selskap av en tidligere kollega fra Saipem, Ann Helen har blitt husmor, og er ute og triller prinsessa på ett år. Stian og jeg lar oss sjarmere i senk av den lille (jaja, i alle fall Stian, jeg er vel likeså begeistra for bikkja de har med seg)

Men utrolig kjekt å se Ann Helen igjen, og en time forsvant som en vind.

På vei fra Frugård mot syklene våre, bevilger vi oss en softis (som egentlig var totalt bortkastet med tanke på hvor mette vi var.

SÅ lurer vi oss gjennom rushtrafikken (ALLE på Stord jobber visst 07 til 15, og kl 1505- så litt kreativ køsniking må til) til Skjersholmane, der siste fergeavgang venter kl 1530. Vi hadde gooooood tid, og rekker å ta noen telefoner før vi kjørte om bord.

Ferga tar ca 40 minutt til Ranavik på Halsnøy. Vi kan sitte ute hele veien, kun iført Tskjorte og kjørebukser. Det er alltid like deilig, første gang om våren, når varmen kommer for alvor.

Halsnøy er raskt unnagjort, så er det bare ned gjennom den undersjøiske tunnellen til fastlandet, og via Sunde, Herøysund og Uskedalen, tilbake til Heimdal Gaard.

Dagens tur blei på omtrent akkurat 25 mil ifølge triptelleren min.

Like bra, som jeg hadde planlagt at det skulle være