Et eventyr i østerled, Del1 – Sølen, Røros. Finnskogen

Det begynte med en invitiasjon fra Palmaland, om grustreff på Finnskogen i slutten på august.
Eller, det begynte egentlig lenge lenge før den tid, allerede i barndommen hørte jeg fargerike historier om min oldefar som kom fra Rørosfjella til Hardanger med en flokk tamrein (jadda, han var sørsame, og visstnok en god «røver») og solgte reinkjøtt til kokkelagene på kraft og industri-anleggene som rallarane bygget like etter forrige århundreskifte.

Mitt kjødelige opphav hadde besøkt disse områdene i «ungdommen», dvs før jeg kom til verden, og han fortalte om nydelig landskap, ørret så stor som veggen på utedassen osv osv.

Nå er jo oldefars generasjon rimelig fjern for de fleste av oss, men jeg har alltid lyst å besøke disse områdene. Men pappa er en rimelig sær fyr, og han reiste jo på anlegg i jobben sin, så i ferien ville han bare være i ro på hytta. Kjedelig for en som meg, som har et lite gen av en «oppdager» i meg. Eller,. Det er mer riktig å si at jeg alltid har likt å reise, se nye plasser..

Men, denne invitasjonen fra Palma blei i alle fall en katalysator i disse planene, og jeg gikk i gang allerede på forsommeren og skaffet tilveie knastedekk og alukofferter til «Gamlegutten» som jeg har døpt XTZ’en for.
En trofast sliter som ikke gjør så altfor mye av seg i det daglige, den er jo utstyrt med både strikkmotor, gummibremser og dempere laget av svamp. Gamlegutten fikk alukofferter, nye breie fothvilere, nye hendler, nye gaffelfjører, alle væsker blei skiftet ut og jeg fikk forklart frk.Fryd at jeg måtte være borte litt (med over 150 jobbmessige reisedøgn i året er det ikke heeelt uten dårlig samvittighet at man drar av gårde) i slutten av august.

Dette fikk jeg full forståelse for, jeg har jobbet så masse i sommer at jeg fortjente litt fri, og kose meg på tur. En klok dame, denne fr. Fryd 

Jeg hadde en plan for turen sånn ca, eller man kan kalle det et ønske om retning for turen. Tirsdag 23. hadde jeg fått unna det meste, kun å støype siste rest på et badegulv gjennstod. Så jeg pakket siste rest på sykkelen, spiste en god frokost på tunet

1

Les videre

Til Osafjellet med Speedy og Roald

Etter at jeg kom hjem fra eventyret østpå, gikk det noen dager før kjøresuget blei sterkt nok til å ta nevneverdig notis av. Men når helga med 1.sept nærma seg, og frk Fryd skulle på tur med damene på jobb, samtidig som at søndagsværet var meldt «heilt fantastisk» – sitat Eli Kari G. blei det uholdbart.
Roald er en trofast fyr som er med på meste som er gøy, og vi avtalte å treffes søndag tidlig formiddag på Hatlestrand ved butikken der.
Jeg måtte dermed haste avgårde med Gamlegutten opp til svogern, som hadde tatt seg av Speedy i det siste.
Etter en runde opp til Vintertun fikk jeg lagt labbene på Speedy igjen. Og det var merkelig å kjøre den igjen etter ca 250 mil på Gamlegutten.
Speedy opplevdes som trang, jeg satt som om jeg hadde mageknip, styret var for smalt og den var vond å svinge med. Men jeg kom meg hjem, og gradvis blei vi venner igjen 😉
Neste morgen tok jeg ferga kl 0920 fra Årsnes, og møtte Roald kl 0940. Vi fueler (i alle fall jeg- kanskje Roald hadde fuelet før meg? ) og drar avgårde i morgensola mot Ølve. Og her er det nydelig, grønt og fint, sola varmer og livet er lett.
Roald må finne seg i å være modell mens jeg leker med telefonen min 🙂
osa1
Les videre

9. september – Permittert fra jobben, trøstetur

Så var det dags, permitteringsvarselet fra Nordsjøjobben var et faktum…og jeg måtte inn i løvens hule, og muligens ofre både hode, hjerte og sjel.
Jeg «måtte» sette beina på NAVkontoret i Odda. Tok sykkelen inn til Odda, med et klesskift i tankveska. Gjorde unna diverse ærend først, og så skiftet jeg fra kjøredress til NAV uniform.
Tok på meg joggesko med borrelås, en utvasket og slaskete joggebukse, og en ditto hettejakke. Dette funket veldig bra, de andre faste gjestene på NAVkontoret der, hilste på meg som en gammel venn. Betryggende.
Etter en lang ventetid var det min tur, men det blei fort klart at dette er ikke gjort i en håndvending. Jeg har ikke med nok papirer og dokumenter, og noen av de jeg har er feil. Jaja, jeg tuslet derifra med uforrettet sak, med slepende skritt og henda dypt i joggebukselomma.
Skiftet tilbake til findressen (Alpinestars altså—ikke Armani) og bestemte meg for en omvei. Jeg trengte litt oppmuntring i mitt stille sinn, og rullet utover vestsia fra Odda, rett forbi Folgefonntunellen, og videre mot Utne. Etter at Jondalstunellen og Hardangerbrua blei ferdigstilt er dette blitt en vei nesten uten trafikk. Så risikoen for at onkel Blå skal prioritere denne veistubben er stadig minkende. Så jeg kjører slik jeg liker best, men på Velure (rett over fjorden fra Lofthus) stopper jeg og tar noen bilder:
BildeBilde
Så bærer det ut til Utne, og videre mot Jondal.
Ååååhhhh dette veistykket er bare fantastisk, og nå har de faktisk oppgradert en del med ny deilig asfalt over lange stykker. Veien snor seg i terrenget, ingen fyllinger eller skjæringer her for å rette ut svinger her nei. Perlene ligger tett utover her, i form av kulturlandskap, utsikt og velholdte tun og gjestegårder. På brua på Alvsaker står sikkert 20 menn og kvinner fra vegvesen og Mesta og har en synfaring. Alle har hjelmer på, og de er så blanke at det skinner. Risikoen for at de hjelmene noen gang må ta imot for noe som helst av fallende gjenstander er helt minimal.
Men jeg ruller videre, over høydedraget «Åsleitet» og så kommer den deilige veibiten ned mot Herand. I dag tar jeg dog en avstikker, en oppdagelsesferd om du vil. I den øverste hårsvingen står et skilt- «Mælen 3 km» og «Hardanger Kulturgalleri»
Her har jeg kjørt igjennom denne svingen i åresvis uten å stanse, eller ta turen utom Mælen for å se åssen det ser ut…. Jeg har en fornemmelse av at det kan se fint ut der ute. Og det ER det. Vedlagte bilder gir vel en liten pekepinn på det:
Men først, må det være lov å draume seg vekk
Bilde
Diverse rare installasjoner langs veien
Bilde
Utsikt over til Norheimsund, Øystese og faktisk Fyksesundbrua
BildeBilde

Bilde

Bilde
Forfattaren tar seg en liten pust i bakken
Bilde

Bilde
Og til slutt ett panoramabilde
Bilde

Kjørte videre til Jondal, tok meg en lunch i den bittelille parken ved fergekaien og butikken, og slo av en prat med to andre bikers som kom fra Kvinnherad, en med en Yamaha MT-09 og en med en Honda Streetfighter på 1000cc. Deretter kjørte vi pent og pyntelig hjemover via Jondalstunellen,
og framme på tunet ventet frk. Fryd med middagen på bordet.
Litt seinere fikk jeg meg en bonustur, men det skal jeg plage dere med seinere.
Be prepared

 

1.mai Run med Triumph i Vest

Jeg husker 1,mai da jeg var liten. Jeg vokste opp i en av den norske sosialismens høyborger, nemlig industristedet Odda. I min barndom var 1 mai større enn 17. mai. Ikke at vi barna skjønte så mye av forskjellen, vi fikk is, og måtte gå i tog begge dager. Den største forskjellen var at på 1. mai var alle de voksne veldig alvorlige, og det var alltid noen sinte menn på talerstolene som stod å veivet med en knyttneve, mens de brukte utestemmen. Og kvelden før 1.mai var alle de voksne litt mer rare i ansiktet når de drakk voksenbrus, enn kvelden før 17.mai.
De brukte også mer av utestemmen denne kvelden, selv om vi alltid var inne hos naboen….

Jeg likte nok 17.mai best.
Mor vasket og strøk finklærne dagen i forvegen, så de lå klare når salutten smalt kl 08 om morgenen.

Der er vel den største likheten med min 1.mai i dag.

Jeg la fram klær og findressen i går kveld (2 stilllongser, 2 ulltrøyer, fleece og vindjakke og selvsagt kjøredressen. Her ute på bondelandet heises ingen flagg 1.mai, og salutt kl 8 er helt utenkelig. Dessuten var jeg opp kl 07 og kjørte avgårde kl 0750, gradestokken viste 0,5 grader, og det kjentes KALDT, i skyggen på vei mot ferja.
Jeg skulle på kjøretur med Triumph i Vest, en gjeng med Triumphsjåfører fra Hordaland.

Oppmøte på Bjørkheim Kro litt før 0945. Jeg var tidlig ute og fikk på bensin før Roald dukket opp med sin irrgrønne Street Triple.. en knalltøff sykkel.

Les videre

Long Run med Triumph i Vest

Fredag morgen, været er ikke heeeelt der jeg hadde sett for meg, men jeg har ikke noe valg, jeg må til Bergen og Sandviken og jobbe litt igjen.
Heldigvis har jeg liggende noe verktøy og utstyr i huset der, og det er ikke mye jeg trenger heller for å koble litt bad og kjøkken.
Så noe skiftesnøkler (rørleggerens beste venn) og vannpumpetenger, et bitssett og en liten baufil holder. Resten skal være på plass.

Komfortrørleggern velger Triumph Speed Triple R på sine hasteoppdrag

bilde

Kommer meg av gårde med 10.10 ferga, dette er selvsagt en 2’er avgang i ruteheftet, så det er den lille ferga som ikke har noen servering om bord. Kjedelig… men men. På ferga parkerer jeg bak en annen sykkel, en Kawa ER6 med toppboks og fullt «tilhengerfeste». Siden jeg ikke har det så travelt i dag, tenker jeg at jeg skal leke litt med karmaen min, og bestemmer meg for å ligge bak denne Kawaen mot Bergen. Det lyser ikke akkurat grisekjøring av den sykkelen. Er nok en kjekkere trafikant enn meg som betjener den der.
Les videre

Til Lysebotn for en iskrem

Det begynte allerede på fredagen, egentlig…. jeg var grundig lysten på en kuleis.. en diger en, slik du stort sett bare får (og betaler ekstra dyrt for) på isbaren på Zachen i Bergen… :yeyeye .
Men jeg har vært til Bergen to ganger sist uke, og jeg er ikke SÅ gira på enda en tur ditover. Nei, en tur sørover gjennom Ryfylket høres mer fristende ut (og jeg veit de selger Coockie iskrem på kaien i Lysebotn, og lørdag kveld bestemmer jeg meg, og bestiller ferge fra Matre kl 0830, informerer LilleLord om planene og han vil være med. Avtalen er å møtes på Knapphus utpå morrakvisten.
So far, Alles gut: Værmeldinga er nokså entydig for søndagen:
Zoom in (real dimensions: 1024 x 683)Bilde
Jeg sover elendig om natta (jeg er jo mannen som gir reisefeber et ansikt) og det er like før jeg forsover meg. Lord’n kaster inn håndkleet, for MiniLord’n er tydeligvis like temperamentsfull som sitt kjødelige opphav…og har holdt pappaen våken igjennom natta. :notlistening
Jeg legger av gårde mutters aleine, over fjellet til Matre. Setter standarden allerede i første sving, der fothvileren plutselig lager veldig mye lyd…. Ooohh var det så mye over lissom 

Les videre

Tur på himmelspretten

Var meldt nyy-yydelig vær på himmelspretten, så jeg sov knapt om natta for jeg gleda meg så innmari :knegg
Sovna omsider utpå morrakvisten, og bråvåkna ca kvart på ni… fergja går 0920 (iallefall den jeg hadde sett meg ut) så da blei det litt travelt.
Hoppa i klærne, og beina ned på mannehulen, for å iføre meg litt verneutstyr. Kjente jeg var sulten, men tenkte «de har mat på fergja» så jeg brukte ikke tid på frokost eller niste. Lista meg avgårde på mopeden, og ankom fergja på vanlig vis (full throttle nedover oppstillingsplassen :-)å )
Det var da det gikk opp for meg at dette var fergje 2 (som IKKE har servering ombord) og ikke fergje 1, slik det stod i ruteheftet.
Så da var det bare å si som Twisted Sister sa det på 80’tallet: «Stay hungry!» Såg at Daytona Daniel sitt gule lyn stod oppstillt lengst framme, så det blei litt MCprat under overfarten. Vel framme på Gjermundshavn stakk han rett mot Bergen og Vårmønstringen på Laguneparken, mens jeg var sistemann av fergja, så jeg tok det knusende med ro. Korteste og kjekkeste vei til matservering blei Norheimsund, fant jeg ut, så da blei det å kruse oppover langs fjorden i morgensol, vindstille og fred i sjela ( om man ser bort fra den knurrende magen da :knegg
Stoppa hist og her, oppover langs fjorden og knipset litt bilder med den nye RX100’en 🙂
Zoom in (real dimensions: 1024 x 683)Bilde

Les videre

Er-An veikro Keep on Rockin’

Å kjøre motorsykkel er jo som vi alle vet… noe av det beste man kan gjøre med buksene på.

Men underveis på turene må man jo ha litt mat, og det finnes jo endel muligheter- en hamburger på en Shell, Statoil eller Esso-stasjon skal man ikke nødvendigvis rynke på nesa av.

MEN… det finnes jo også noen spisesteder som verd en kjøretur i seg selv. Og her i denne kategorien, vil jeg skrive om fine steder å stoppepå, eller kjøre til,  for en matbit, et glass øl, eller endatil en overnatting.

Er-An veikro er et slikt sted. Eller hele navnet er vel egentlig «Er-An Veikro   Keep on Rockin’ »

En Amerikansk Diner plassert like ved E39, på Søfteland mellom Bergen og Os

http://i42.photobucket.com/albums/e335/Simba14271/DSC00514_zpsw9ig8yxi.jpg

Les videre

Hardanger Rundt til Eidfjord, og Britbike Rally

Fin tur gjennom Hardanger denne dagen, morgenstund langs Rv49 er definitivt gull i munn.

Mulig jeg har skrevet det før, men jeg bare ELSKER å kjøre på tur en tidlig sommermorgen

Jeg rakk akkurat 0830 ferga fra Årsnes, men fikk tid til en liten fotosession like ved Rosendal Fjordhotel. Ingenting er som en vakker junimorgen, dagen og sommeren ligger forran deg, livet leker i slike stunder

Zoom in (real dimensions: 1024 x 683)Bilde

Les videre