Lørdag 1.april.

Våkna til opphold og tosifret temperatur.
Meldingene såg noenlunde brukbare ut for dagen, men siden det var et grått og tungt skydekke som hang nedi nutene rundt Heimdal Gaard, hadde det ikke noen brennhast med å komme seg avgårde.
Før frokost hadde jeg ryddet forran døra til låven, slik at StorTigeren kunne trilles ut.
Han stod der og trakk frisk luft mens jeg hadde en laaang frokost.
Sendte selvsagt en snap til kompisen min Thomas, som blei kjempeglad da det striregnet i Bæærrrgen i dag

Kvart over 11 var jeg i salen og på vei til fergekaien på Årsnes, kjørte rett ombord på 1130 avgangen, og like bak meg klappet bommen ned.

Betalte mine kr 77,- til billettøren og etter 20 min var vi på andre siden av fjorden.
La i vei på Hatlestrandsvegen mot Ølve, den er svingete og herlig, og som alle andre veier rundt her.. sparsomt trafikkert.
Like før Ølve «sentrum», like over en liten bro, ankommer jeg dagens første «delmål»,
Nemlig Dalevegen, som krysser over halvøya til Lygrespollen. Deler av denne skal være gruslagt. Og jeg har aldri kjørt den før.
Først en liten kilometer snirklete asfaltvei før den strekker seg ut omtrent akkurat der grusen begynner.

Fant en og annen «krøttersti» jeg skal utforske seinere med en endunker og knastedekk.
Hørte jeg noen hviske «eks tee» (XT)

 

Videre på grusen oppover noen lange bakker.. den grusen varer ikke så lenge, før det bærer nedover på røten asfalt med plenty grønske i midten. Takke meg til grus

Nede ved Lygrepollen er det skiltet «Sundfjord» til venstre (den veien jeg skal) og «Austefjord» mot høyre. 6 km skal det være dit… jeg har da tid nok så setter fart i den retningen.
Dette var en mer gøyal veibit, svingete, litt opp og litt ned, forbi fine hytter, forfalne småbruk og forbi digre stabler med tømmer.
Vel framme i Austefjord ser jeg ikke en sjel, det er noen hus og småbruk, alt ser ut som det er fraflyttet og forlatt.
Og med grå og mørke skyer på himmelen,
får jeg litt sånn «The Shining» følelse.
Knipser noen bilder før jeg lar bakdekket sladre om hvor jeg tok veien

Tilbake samme veien jeg kom fra, forbi Sundfjord og opp til «hovedveien» Fv 121 og videre mot Tysnes.
Tysnes ja… det er øya som Motorsyklistenes Gud tok ansvar og skapte, etter at halvbroren hans, «Gud den allmektige» hadde gjort seg ferdig med såkalte svingete østfåålsveier.
Over Lukssundbrua, og Tigern danser kattemykt langs Rv49, på Lundegrend tar vi av på den veeeldig smale Fv78 langsmed og forbi Vevatnevatnet (kjenn som det navnet triller på tunga) og over til østsia av øya.
Veien er så smal at om to GSAer møtes må den ene ut i grøfta for å slippe den andre forbi.

Det er grått og disig, utsikten mot Kvinnheradsfjella er ikke mye å skryte av i dag.
Lunker i rolig tempo mot Onarheim, vrenger til høyre opp bakken ved kirka der. Her starter 13 km swingersnirvana, på Fv78.
Vegen bukter seg i landskapet langs en liten elv, før den kommer opp i «høyden» og blir flatere for noen kilometer.

 

Svinger svinger og mere….svinger, og det er lett å tenke at dette er perfekt «Tiger Country»
Det er ikke mye knallfarger i naturen enda, den store Tigern er i perfekt kamuflasje

Det er begynt å lukte vår, men foreløpig er naturen på innpust og gjør seg klar til å bombadere oss med farger og lukter (og la oss IKKE glemme pollen) i ukene som kommer.
Etterhvert er jeg nede ved Uggdal, vurderer høyre eller venstre.
Men jeg har ingen avtaler idag, og velger venstre.
Forbi rådhus, nærbutikk med bensinpumper og brukthandel som tilsammen utgjør et slags sentrum, og deretter høyre mot Reksteren på Fv83.
Her har jeg ikke vært før, og er usikker på åssen denne veibiten skal beskrives på beste måte.
Den snirkler seg gjennom edel løvskog, kulturlandskap og små grender… og en mengde bedehus selvsagt.
Men mengden med svinger og rytmen i dem,
er tidvis helt magisk. Ikke EN bil å se, kilometer etter kilometer i eget tempo, Tigern og jeg.
Herreguuud så herlig, jeg føler meg som en liten unge som sitter og gynger på en sånn lekemotorsykkel som sitter på en sånn stor spiralfjær på lekeplasser, opp og ned, fra side til side i noe som oppleves som perfekt harmoni.
(Sattan den var klisjeaktig)
I et veikryss velger jeg venstre, og ender opp på en liten plass ved navn Flygansvær.
Jeg vet det er mange her inne som liker militærhistorie, og det fant jeg her oppe over Korsfjorden
Med utsikt mot Austevoll og Stord, ved innseilingen til Bergen, bygde tyskerne i 1941 Flygansvær Kystfort og bestykket det med bla 4 stk 100mm kanoner, 2 luftvernkanoner, store og små maskingevær, granatkastere og digre lyskastere.
Fortet opplevde ingen større kamper under krigen og den nær 100 mann store besetningen hadde nok rolige dager.
Men i januar 1945 skjøt fortet ned et kampfly fra de allierte, og minnesteinen etter disse finner man på fergekaien på Sandvikvåg
(Tidsfordriv neste gang man venter på ferga)

Her er den ene 100mm kanonstillingen

Ammunisjonsbunker midt i bildet, maskingeværstilling til høyre

Dette var en flott plass, blir å returnere hit en solskinnsdag. Jeg spiser litt niste og så ruller jeg videre
Videre mot vegenden av Fv83. Denne slutter ved Gjøvåg, en liten handelsplass og fiskemottak som nok har sett sine beste dager

Her blir man enten våt om man fortsetter, eller man snur og kjører samme vei tilbake.
26 km til sivilisasjonen sier GPSen, og på returen oppdager jeg stadig ting jeg ikke la merke til på turen utover.
Bla en forlatt liten kirkegård, iallefall SER den rimelig forfallen og forlatt ut.

Og et sagbruk… lenge siden de skar panel og 2×4 boks her

Tilbake på Rv 49 tar jeg til høyre mot Hodnanes og fergekaien der.
Dette veistykket er smått legendarisk, og Tigern får brøle fritt i de utrolig deilige svingene bortover mot fergekaien.
Så i retning Onarheim (igjen) og like før jeg er framme får jeg dagens første regndråper. Hmmm what to do. Ser ut som det blir vått i den retningen jeg skal, Rukka eller ikke.. jeg VELGER ikke å kjøre i regn.
Vrenger opp samme bakken som jeg kjørte tidligere, og smiler og ler de samme 13 km mot Uggdal. Men nå blir det å gladgasse mot Våge, og videre tilbake til fergekaien på Gjermundshavn. Jeg lurte regnværet og triller på tørr asfalt helt til fergekaien. Ombord i ferga, og dette er en 2er avgang som skal innom Varaldsøy. Det tar ekstra tid, men nå har de åpnet kiosken ombord så det blir både svele og leskedrikke på veien.
Vel hjemme er jeg uvanlig blid og fornøyd, og gleder meg til neste gang
Ca 25 mil, og det er ingen aprilspøk