Jeg var tidligere ganske aktiv på et MCforum som heter MCsiden.no.
(Reportasjene mine fra 2013 til og med 2015 har alle vært lagt ut der tidligere)
Der har jeg blitt kjent med mange kjekke folk, og en av dem heter Trond og bor på Tyristrand.
Han kaller seg BusaTrond, da han tidligere kjørte en Suzuki Hayabusa, men nå har han blitt «voksen» og kjører Triumph han også.
Ikke samme som jeg kjører, hans er mer som en SUV på to hjul. Tiger Explorer 1200, en flott sykkel.
Han kom over fjellet og var på besøk hos oss på Heimdal Gaard en natt, før vi kjørte en fantastisk tur 2.pinsedag. Denne turen ligger fortsatt inne på min topp 3.
Helga begynte med en biltur jeg hadde lovet foreldrene mine, og det var ikke bare enkelt å cruise rundt i bil når været var slik det var.
Men alt har en ende, og da jeg og Frk. Fryd var nesten nede i Odda igjen søndag kveld, kom det mld fra BusaTrond at han var på P-plassen i sentrum og ventet på meg.
Vel framme håndhilste vi, neven hans var som en fugleklo, formet av årevis med lange kjøreturer med fast grep rundt gassrulla.
På et blunk hadde jeg hentet MCen og kjøreklærne som var igjen i Odda etter siste utreise på jobb.
Vi la kursen sørover (den beste veien til Dimmelsvik er ikke den korteste ) og fikk med oss Rullestadjuvet, Trolljuv bru og mye flott utsikt… slik det gjerne blir når vi kjører de gamle veiene utenom tunneller etc.
Knipset et bilde på toppen av Rullestadjuvet.
Så gikk det unna på E134, og vesentlig roligere på gamleveiene.. herlig!
Veien fra Håland til Skånevik er jo et lite eventyr, og jammen rakk vi fergja 2015 også. Den avgangen er spesiell siden den svinger innom Matre, så vi fikk tatt den kjekkeste veien mot Dimmelsvik, opp igjennom flotte svinger og over høyden mot det forgjettede land…
Avsluttet dagen på bensinstasjonen i Dimmelsvik med fueling siden vi skulle kjøre langt neste dag.
Og jammen skulle ikke BusaTrond ha bensin på Tigern også, jeg som var sikker på at de gikk på uran eller plutonium
Blei ca 10 deilige mil denne kvelden på meg
Det blei ikke så seint, for vi hadde store planer for neste dag…. Men vi grillet noen digre kjøttstykker, fikk besøk av Stian (som var misunnelig på oss som kunne kjøre tur dagen etter)
Man skal som kjent ikke sove bort en vakker sommerdag, så alarmen gikk klokka 5 idag.. begge var vi klare for gladgassing gjennom vakker vestlandsnatur
Min lille Street Triple til venstre, og BusaTrond sin tohjulsSUV til høyre
Her er vi i Austrepollen i Kvinnherad og ser vestover ut Maurangsfjorden
Vi tok en kort stopp i Odda for kaffe på den døgnåpne Shellstasjonen, greit med litt koffein i kroppen en tiiidlig morgenstund
Så bar det oppover Oddadalen og over Seljestad til Røldal, tok gamleveien ned Håra før vi krysset E134 og innpå Rv 13 mot Suldal. Nydelig vær og fin temp gjør livet lett, og vel nede på Nesflaten måtte vi knipse litt igjen. Suldalsvatnet ligger speilblankt
Kjøring langs Suldalsvatnet en tidlig morgenstund i sol er fantastisk, bare litt synd at veien er så pepret med tunneller.
Mellom Suldalsosen og Sand svinger vi av 13 og opp over Gullingen. Det høres ut som om Busa’en driver med drivanker bak der, men han dreiv visst bare å pusset fothvilere.
Fin flyt med generøse nedlegg i hårnålene opp til Gullingen gjør at deler av BusaTrond sin sykkel tar nedi enkelte plasser.
Vi krysser platået, og stopper frampå utkikkspunktet over Hjortland. Fortsatt ligger «folk flest» under dyna og koser seg.. men vi koser oss garantert enda mer
Men det er ikke all verdens tid for slike stopp, vi har en fergje å rekke og vi kusker på ned fjellet og utover dalen mot Jøsenfjorden, og er på Nesvik tidsnok, 0945 er vi om bord, da har vi kjørt ca 20 mil
(Bommer du på fergeavgangene her på Nesvik kan du bli stående å vente en stund, da enkelte avganger skal innom Ombo, en øy uti fjorden)
Vel over på den andre sia, cruiser vi i morgensola fra Hjelmeland mot Årdal. Vi stopper på en rasteplass ca midt i mellom, og tar en liten lunch.
Videre viser Ryfylke seg fra sitt beste, lite trafikk og nydelig asfalt i kombinasjon med fantastiske svingkombinasjoner… ja det er magisk.
På Jørpeland må begge ha bensin, vi har kjørt 25 mil. Ringer hjem og vekker frk Fryd slik at hun kommer seg på stranda før dagen er over
Vi rekker neste fergje på Lauvik, og må bare vente noen få minutter.
Fra Lauvik til Sirdal er det vel ikke så mye å fortelle om… litt mer trafikk, litt strammere wire og enda litt breiere glis
Stopper på butikken på Sinnes og rister løs før vi fortsetter over heia og ned til Lysebotn. Jeg tar ikke så masse bilder her, desverre (MÅ bli flinkere til å knipse mer)
Men et bilde fra Øygardsstøl er iallefall med
Nede i Lysebotn spanderer BusaTrond en baconburger og cola på det naturlige stoppested for meg og mine venner
Opp igjen går det i rolig tempo bak en bil, hvis sjåfør viser liten forståelse for oss med andre behov.
Til slutt smetter vi forbi, og når vi har passert Øygardsstøl kommer jeg til å minnes Jeremy Clarkson’s berømte ord, i den episoden der de jakter på verdens beste kjørevei. Mellom Davos og Stelvio sier han:
«The hills are alive to the sound of horsepowers».
Jeg har vel ikke så mye horsepower som Lambo’en han koste seg med, men likevel. Dette er her og nå og det er så hele kroppen jubler.
Ruta videre har du som leser nok allerede gjettet.. over Suleskardet til Setesdal selvsagt. Her mister jeg GoPro’en i fart, men Busa er en grei kar og rydder etter meg
Det blir naturligvis en stopp utav dette, og dermed også et bilde
Det er i det hele tatt ikke så mye å ta bilde av over Suleskarsheia, så vi koster avgårde over mot Brokke og Setesdalen
Opp Setesdalen mot avkjørselen tar vi det med ro, og stor er skuffelsen da den forventede laser/radarkontrollen til onkel Blå ikke er å se. Setesdalen til Dalen i Telemark er vel egentlig mest preget av at Busa ligger framme og jeg prøver å holde følge.
Mye telehiv men det blir veldig bra der den «grønne asfalten» begynner ved Grimdalstunet. Hårnålene ned til Dalen er… hårreisende..nesten i alle fall. Må være fantastisk for utlendinger!
Vel nede må jeg krype til korset (begynner å kjenne at jeg har kjørt 54 mil sålangt) etter bensinfyllingen (29 mil på en tank
) og inne på Best stasjonen der, har de sitteunderlag. Truer det ned i buksebaken på kjøredressen, og det var ikke dumt
Kjenner jeg skal klare mange mil til nå.
Tar bilde ved hotellet (obligatorisk)
før BusaTrond igjen tar teten oppover mot Åmot. Her har jeg aldri kjørt før… Men FOR et veistykke, i alle fall med det tempoet som «haren» holder oppover.
Og like før Åmot blei det jaggu mus på BT også…. snakker meg om
(kom en liten skogsmus i veien for bakhjulet hans)
Videre til Rauland der jeg skal ta en vurdering på om jeg skal kjøre rett hjem eller ta den lange veien … er sugen på den lange veien og klokke inn 100 mil idag
Etter en lynrask vurdering ved Esso’en på Rauland finner jeg ut at det er nå eller aldri…… eller i alle fall lenge til, siden jeg skal på jobb igjen snart.
Så jeg slår følge mot Rjukan, telehivene over Vierli er like nådeløse i år som i fjor, men når vi får litt fersk jevn asfalt like før nedkjøringen er det som balsam for sjel… nei, rumpa såklart.
Stopper på Best-stasjonen for en is, og der tar vi farvel for idag
og så kjører vi ilag nedover Vestfjorddalen, BusaTrondT svinger høyre på Rv37, jeg fortsetter rett fram til Austbygdi. En nydelig tur i kveldssol, men oppover Tessungdalen får jeg sola midt i trynet, kombinert med nådeløse telehiv blir det en opplevelse av blandet karakter.
Dette er fort glemt når jeg kommer over tregrensa og kan nyte utsikten tilbake mot der jeg kom fra
Hilser på en annen Biker, slår av en prat, og får avkreftet min frykt for onkel Blå i retning Geilo.
Så da kan jeg bare kooose meg over Imingfjell, ned mot Uvdal og over fjell og daler mot mer kjente trakter.. Geilo.
Heftig motsol oppover Skurdalen, og rumpa begynner å si ifra at den har fått nok
Men det går… jeg koser meg fortsatt, selv om det kjennes etter hvert. På Geilo er det ny fueling før Hardangervidda skal erobres.
Blir faktisk litt kjølig så stopper på Ustaoset og hiver på klær og varmere hansker. Kjenner det godt bak når jeg skrever over sykkelen igjen…
På Dyranut er det tid for siste stopp, nyter restene av kveldssola og inspirert av maleriet «Elg i solnedgang» prøver jeg å få tatt et blinkskudd, noen som ikke lykkes helt…
Men jeg synes likevel kveldsola for fram noe vakkert i Street Triple’n min.. så bær over med meg
Fra Dyranut og hjem til Dimmelsvik går det non stop, og etter hvert begynner høyrehånda å si ifra også… trodde da at den var bedre trent
Parkerer utenfor døra kl 2315, og da kjenner jeg plutselig at ryggen også har fått sin dose med kjøring for i dag…
Sjangler i dusjen mens min kjære smører på litt nybakt Forcascia brød, men sovner med brødskiva i hånda.
Det blir ikke noen kjøretur imorra… det er sikkert
Mandagens tur, sett på Google Maps