Det begynte allerede på fredagen, egentlig…. jeg var grundig lysten på en kuleis.. en diger en, slik du stort sett bare får (og betaler ekstra dyrt for) på isbaren på Zachen i Bergen… .
Men jeg har vært til Bergen to ganger sist uke, og jeg er ikke SÅ gira på enda en tur ditover. Nei, en tur sørover gjennom Ryfylket høres mer fristende ut (og jeg veit de selger Coockie iskrem på kaien i Lysebotn, og lørdag kveld bestemmer jeg meg, og bestiller ferge fra Matre kl 0830, informerer LilleLord om planene og han vil være med. Avtalen er å møtes på Knapphus utpå morrakvisten.
So far, Alles gut: Værmeldinga er nokså entydig for søndagen:

Jeg sover elendig om natta (jeg er jo mannen som gir reisefeber et ansikt) og det er like før jeg forsover meg. Lord’n kaster inn håndkleet, for MiniLord’n er tydeligvis like temperamentsfull som sitt kjødelige opphav…og har holdt pappaen våken igjennom natta.
Jeg legger av gårde mutters aleine, over fjellet til Matre. Setter standarden allerede i første sving, der fothvileren plutselig lager veldig mye lyd…. Ooohh var det så mye over lissom 

Stopper oppå her og knipser bilder, bla ett som viser hva vi lever av her langt inni «Blåfjell» (Kraftstasjonen i Matre heter forresten «Blåfalli i Vik» og vannet kommer bla fra Blådalen- så vet dere det)

Fortsetter nedover alle de DEILIGE svingene jeg har skrytt av før men skal ikke plage eventuelle lesere med det i dag (men det ER en grunn til at jeg gjentar meg selv på det punktet
På vei ut fjorden ser jeg MF Skånevik kommer tøffende rundt neset fra Utåker, og det er sånn en nydelig morgenstund at jeg stopper sykkelen for å nyte lyden av absolutt ingenting. Dog lager kameraet litt lyd når jeg knipser.

Vel framme på kaien er jeg den eneste passasjeren, og det er nesten som jeg har litt dårlig samvittighet for at den digre ferga med mannskap og passasjerer tar omveien til Matre for å hente lille meg. Kaster imidlertid den tanken over bord, og føler meg heller som litt VIP i stedet

Nydelig på fjorden i dag.

Vel i land i Skånevik svinger jeg venstre og koser meg utover denne fylkevegen, her ligger det fine plasser så tett som hagl, og jeg bevilger meg tid til å knipse noen motiver her også

Vel passert Etne må jeg konse på å ha farten oppe (noe som ikke er noe stort problem på Speedy ) for å rekke 1015 avgangen fra Ropeid. Det er SÅ nydelig å kruse av gårde i morgensola, forbi Ølen, til Sandeid og videre til Vikedal. Vikedal er en perle, så jeg tar meg tid til et bilde av stranda med båthavna og campingen i bakgrunnen.

Fra Vikedal holder veien superklasse, og det er vanskelig å holde igjen med go’handa innover langs fjorden. Vel framme på kaien står noen karer fra Drammen som er på helgetur, de skal hjem igjen og har planer om å ta ferga og kjøre Rv13 mot Røldal. Nå vet mange av oss at Rv 13 fra Sand til Neflaten stort sett dreier seg om 50 soner og et utall tunneller oppover langs Suldalsvatnet. Så jeg får dem på bedre tanker og sender dem av gårde igjen i retning Sauda, og 520’en over Saudafjellet. Jeg antar at de blei happy

Jeg derimot kjører om bord, og tar den korte turen over en nesten blikkstille fjord. Jeg har ca akkurat en time på meg til neste ferge fra Nesvik, og da bør jeg rekke turen over Gullingen, om jeg ikke drøler for mye. Som sagt så gjort. I 8-9 kilometer langs Suldalslågen gleder jeg meg sjukt til svingene oppover (kaller det svinger, og ikke «hårnåler» i tilfelle noen sarte sjeler skulle lese dette) men den planen forpurres, da det er en sinnsvak trafikk oppover nå på morran. Det er sikkert 3-4 biler i «kø» som gjør at de første svingene må taes i loddrett gangfart. Fysj…. Blir bedre på toppen da jeg blei aleine, og jeg passerer Gullingen skisenter og Mosvann i fint driv. Plutselig stuper det nedover igjen på Jøsenfjord-sida, og jeg bruker ikke tid på utkikkspunktet her i dag. Dere som har lest i bloggen her har sett bilder derfra før. Jeg rekker ferga med grei margin, og kort etter er man på Hjelmelandsvågen. Nå har den gule lampen i dæsj’en lyst en stund, så jeg svinger inn på en YX og fyller litt, før jeg setter fart videre. Over heia og ned mot Årdal er det mange fine svinger, men jeg har tatt igjen fergekøen, så man må tråkle seg framover i stedet for å nyte den deilige flyten dette veistrekket kan gi. Vanligvis pleier jeg å vente køen godt av gårde, men da har jeg begynt turen mye mye tidligere, og har mer tid. I dag er det ikke tid til drøling mellom fergene, for plutselig står man og klør seg i baken på en fergekai mens mannskapet har en velfortjent lønsj. En gang jeg kjørte over Ryfylket stod jeg en hel liten evighet på Oanes, pga lønsj, og neste ferge tok om bord en ADR transport. Var sikker på jeg skulle jeg få jordslag i toer’n før jeg kom meg over.
Nuvel, over til Årdal, og etter Årdal (like etter avkjøringen til Songesand) kommer en herlig svingkombinasjon, som jeg gjerne tar noen repetisjoner på, når jeg har bedre tid. Så kommer Tysdal, og der går det i all hovedsak rett fram, bla i en laaaang tunnel. Kommer meg til Bjørheimsbygd og svinger inn til venstre på Leitevegen. Tar meg tid til en stopp og knipser tilbake mot Tysdal. Fin natur.. DET kan de i Ryfylket også… ikke bare i Hardanger.

Egentlig er det gjennomkjøring forbudt over her, men farmor har lært meg at det er forskjell på Guds lover og menneskelige påfunn. Så jeg gutser på oppover, litt asfalt og litt grus, det er ikke så lange biten over… og på Jørpelandssida venter en nydelig utsikt utover mot Stavanger

Deretter går det mer eller mindre non stop til fergekaien på Oanes, kun en liten stopp for å sjekke rutene til ferga, men det blei ikke tid til en tur rundt Idse og Kvalvågvegen i dag. Måtte ha ventet lenge på ferga da. Misa not like. Men tid til å ta noen bilder blei det….
Her er tilbake mot Jørpeland… jeg kom over der fjellet er på det laveste i himmelsynet der.

Og et bilete fra Lysefjordbrua. Ca midt i bildet var en tysker ute på rotur sammen med kona si for ett par år sia… men hun blei ikke med i land igjen

Siste fergetur i dag står for tur, og vel over venter en herlig tur over til Oltedal. Nydelig landskap over her også 
Tar en kjapp matbit på Gjestal kro, og så bærer det videre nedover mot Oltedal,

Veien oppover Dirdal er ikke akkurat det store høydepunktet, og på Byrkjedalstunet er det ca 1000 mc’er og andre besøkende, så jeg dropper å stoppe her (i dag også- den plassen er alltid smekkfull, de må gjøre grei butikk her)
Etter hvert stiger man opp over tregrensa, og det må være lov å si at det godt unna. Faktisk så godt unna at å stoppe og knipse er helt utenkelig.. jeg er i ekspressmodus for en periode. Plutselig er man i Sinnes, og da blir det venstre oppover forbi luksushytter og hoteller. Svinger av igjen, og så er man på Lysebotnvegen. Nå går det non stop, ingen trafikk å snakke om, og man har en fiiin flyt. Plutselig er man like over Ørneredet, og hva som kommer etterpå vet vi alle…. En million svinger nedover (eller 26 hårnåler teller jeg på dette bildet

Sinnsykt herlig, og jeg får skikkelig lengsel tilbake til Stelvio, Susten og Grimselpass.. sukk.. det er lenge til neste gang.
Men vel nede får jeg ISEN min, en årntlig en med 5 kuler Cookie Dough. Og noen bilder fikk man også tatt i vinden der


Ingen tid til å hvile på laubæra, komme seg i salen og opp igjen. Dette har jeg gleda meg til en stund 😀
Passerer Ørneredet igjen i jevnt sig, og tar noen bilder oppe på heia.

Her er veien bygget etter «minste motstands» prinsippet. Herlig for oss på to hjul.

Så bærer det til butikken oppi Suleskar- «Fjellbutikken» med «Fjelltanken».. ikke akkurat billigsalg på bensinen her nei.. langt til andre konkurrenter 😀
Så bærer det over Suleskaret i retning Brokke og Setesdalen. Fin tur, mye sau i veien, så man tar det med ro. Noen spesielt fristende motiver fant jeg ikke, så det gikk non stop over, men tok meg fem minutter på Honnevje like ovenfor Valle. Her bader ungene og koser seg, og med den dialekten de har på Valle blir jeg sittende og le i det skjegget jeg ikke har. « Å herregaud, no har me det gama» roper den ene pjokken i det han seiler nedover en naturskapt vannsklie på svaberget. Det betyr på norsk: «Herregud, nå har vi det gøy»


Men ingen hvile for galninger som meg, opp på jernhesten igjen og av gårde mot Hovden, der det er på med en ekstra genser, vask av visir og tømming av overskuddsvæske.
Videre blei det ikke mye stopp… Hovden gjør noe med meg.. er jeg på Hovden, er jeg «nesten» hjemme, og modus blir helt forskrudd- «rett hjem» lissom. Så jeg kruser av gårde på de laaaange rett fram strekkene, og smiler litt ekstra når veien bikker nedover mot Haukeli, der det blir noen hårnåler å kose seg i. Kjører utenom alle tunnelene (selvsagt) og stopper over Vågslidtunnellen og nyter siste utsyn østover.

Haukeli, Røldal og Håradalen går greit.. dette er «hjemme», her har jeg vært myyyyye på jobb, og på ski eller med paraglider. Fueler en siste gang i Odda, og så er det sjarmøretappen gjennom Folgefonntunnellen.
Vel hjemme blir jeg nesten skrææææmt, da telleren har stoppet på

Turen tok nøyaktig 12 timer, med fire fergjer og stråålende sol hele veien.

Men Thomas.. for din egen velvære: ikke tro ett ord av det jeg har skrevet… det var en for jævlig tur