Den store sommerturen 2019

Ferietid, og man må liksom tilbringe tid med familien.

Det blir forventa av deg.

Det er jo noe skjiit egentlig, for MC og familieliv er ikke så lett å kombinere.
Og MC er jo mye kjekkere enn skrikende, sutrende misfornøyde småunger som vil ha is, eller…. som har fått for mye is.

Og partneren, (i dette tilfellet, som regel en «hun») er gjerne også småsutrende, misfornøyd fordi du mye heller ville gladgasset med motorsykkelen din, enn å være med på sånn familietragedie som ofte kalles «ferie»

Man vil jo selvsagt mye heller ture avgårde på egenhånd, eller sammen med kjørekompiser som man er på god bølgelengde med.

Men det er da jeg begynner å tenke over det som står i ukeblader og tabloide aviser (det vil si de fleste aviser) for der blir du jo bombadert med ord som «babylykke» og «familielykke»

Du er ikke et komplett menneske før du har en baby (eller, «pokal» som den gjerne brukes som)

Aldri blir det skrevet et ord om den lykke som oppstår når barna er store, får seg egen bolig, fast jobb osv.
En hel verden av nyvunden frihet åpner seg, og livet kommer sakte tilbake i den form det bør være.

Sånn har jeg det, og «babylykke» er bare et fjernt, ullent begrep.

Ferie er for meg å gjøre det jeg liker best, som f.eks kjøre motorsykkel, eller fiske.

Nå skal dette handle mest om motorsykkel.

Les videre

Fifty Shades of Green

The Fifty Shades of Green Tour 2018

 

Mange har tradisjoner i livet, av ymse art.

Jeg har mange, og jo eldre jeg blir, jo fler tradisjoner prøver jeg å trykke inn i tidsskjemaet mitt.

Men en vårtur, når den første varmen kommer i april/mai bruker jeg å få til.

Klart, noen ganger er jeg offshore når dette inntreffer, men stort sett får jeg meg en fin tur hver vår.

Ofte går denne sørover mot Lyngdalsområdet, og slik blei det i år også….

15.mai, klokka er snart 05 på morran, det er 6 grader og lettskyet ute. Jeg står på kjøkkenet og sjekker værmeldingen fortløpende, mens jeg lager litt frokostniste og varmer vann til te’en jeg skal ha med.

Ja, for du som leser, veit sikkert om min relativt sterke fascinasjon for å dra tidlig om morran, når jeg skal ut og ture litt.

Det er litt grått på morran men er meldt nydelig utover dagen.. er derfor jeg har planlagt tur idag og imorgen 🙂

Les videre

Frihet…. i mange fasonger

 

I dag står flaggstangen naken,

Blant Eidsvolls grønnende trær

Og nettopp i denne timen

Vet vi hva FRIHET er

Innledningen til dette diktet som Nordahl Grieg skreiv i de første krigsdagene i 1940, gir egentlig et greit inntrykk av hvordan jeg hadde det på lørdag 8. juni.

Jeg stod i Bergen, med en nyservet GSAngela, en full tank med bensin….og vinket adjø til  «the HausGestapo».

Hun skulle på jentetur til syden, og etterlot meg altså heeeeelt aleine.

 

Hehehehehehe. What to do..?

Les videre

StorTiger ut… GSA 1250 inn

Det gikk som det måtte gå..

Akkurat NÅR denne prosessen begynte, er jeg slett ikke sikker på lengre, men noen tusen kilometre med lånt/leid GS/GSA fra seinsommeren 2017 må nok gjelde som startskuddet.

Idag, 3.april var det tid for en prøvekjøring av GS 1250, fikk meg en god time med kvalitetstid, på tildels svingete asfalt. Åsane, til Trengereid og Gullbotn, og tilbake via gamlevegen inn mot Arna.

Les videre

Tiger Explorer 1200 vs BMW GSA 1250

Jeg har i noen år nå, kjørt en Tiger Explorer 1200 2016 modell. En fantastisk turmaskin, med litt særpreg og «karakter» (begrepet «karakter» blir om en motorsykkel ofte brukt til å forskjønne diverse mindre positive egenskaper, f.eks vibrasjoner, eller en spesiell effektkurve.) Så er ikke tilfelle med Tiger Explorer, eller «StorTiger’n,  som jeg kaller min.

Så har jeg vært så heldig at jeg har fått kjøre GS/GSA i ca 3000 km, on og offroad i Norge og Portugal, og har lært og sette pris på endel av egenskapene til denne…også.

Les videre

Portugal 2019… eller Helsereisen 2.0

Helsereisen 2.0
Gruspulverguttene i Portugal

Det måtte jo komme.
Etter en kollbøtte med den leide GS’en under fjorårets Helsereise, måtte jeg kaste inn håndkleet, og la Trond Erik kjøre aleine i «Ekstremgruppa», og selv ta til takke med to dager i «Snegleklubben»
Jeg tok ikke sjansen på å få en ny skade, jeg skulle jo hjem på jobb etter Helsereisen 1.0
Så jeg «mistet» den heftigste kjøringen på torsdagen og fredagen

Så, under en kveldsstund med ost og kjeks (og en ørliten øl med cognac), ved Sølensjølen i Hedmark juli 2018, blei Trond Erik og jeg enige om at det måtte bli en Helsereise 2.0

Les videre

Jeg valgte meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

 

Uke 15, midten av april 2018.

Det var meldt et aldeles himmelsk vær, og jeg planla tur med StorTigern.

Jeg bruker normalt å ha meg en tur nedover til Lyngdal og Lindesnes på vårparten, når den første varmen kommer, og lufta fylles av duften av møkk og våronn. Omtrent sånn var det denne uka, kaldt om natta med crispy, krystallklar luft.

Men værmeldinga var mer positiv nordover, enn den var mot sydspissen av fastlandsNorge.

Det betydde at jeg skulle ta en tur jeg har tenkt på lenge. Måløy og Stadtlandet. Har aldri vært på noen av plassene.

Etter mye om og men og att og fram, pga at jeg trengte nytt bakdekk, var jeg ferdig pakka og klar for tur, fredag morgen.

Les videre

Sesongens solnedgang

Sommeren hadde vært fantastisk, episk, den beste i mans minne… men nå…?

Det hadde regna jevnt i to måneder.. noen dager mer enn andre, men jevnt på, stort sett uten opphold.

Det var tydelig at regningen for den fantastiske sommeren skulle gjøres opp.              Og ifølge onkel Olav (altså meg) sine  opptegnelser av vær gjennom årene fra 1993, skal en vakker solskinnsdag betales med ca 5 regnværsdager….

Så det er mye regn som skal ned i høst.

Nuvel, tirsdag blei det varslet offentlig fridag for motorsyklister (sånn ca) og onsdag kveld begynte en plan å krystallisere seg på Heimdal.

 

Egentlig… så skulle en gjeng Triumphister m.fl møtes ved Bjørkheim, og kjøre en runde i Hardanger, men noen falt fra, andre kom til, og når mobiliseringstelefonen kom fra Sir Roald av Fyllingsdalen, var planen endret til å ta ferge fra Halhjem kl 10.10 til Våge. Det ville kort fortalt bety at de var på Våge/Tysnes nærmere klokka 11. Altså langt på dag. Og jeg har kjørt på Tysnes sikkert 10 ganger i år.

Nei, jeg måtte KJØRE, kjente jeg, kjøre kjøre kjøre… det var høyst sannsynlig at dette var siste gang for 2018, i alle fall muligheten for en real dagstur. Og jeg hadde knapt vært på sykkelen siden jeg var til Sverige på Adventure Days i midten på september

Les videre

#Qualitytime – østover med Trond Erik

Så var det min tur…

Etter uker i havet, blir man ofte belønnet når du kommer hjem.
Man gleder seg til å ha fri, man gleder seg til å kjøre sykkel, og for mitt vedkommende… SKRU sykkel, da det var kommet en del saker og ting, mens jeg var i havet.

Mest viktig, var den nye bakdemperen til Gamlegutten, som virkelig reiste seg til gamle høyder etter operasjonen. Selvfølgelig fant jeg div. småplukk mens jeg skrudde, så lommeboka fikk kjørt seg i etterkant av denne turen… også.

Men Gamlegutten skal ikke spille noen hovedrolle her, denne gang trengtes større og mer moderne redskap, skulle man kunne henge på guiden jeg hadde leid for helga.

Det var vel onsdagen at jeg fikk melding fra Gol, at pantesjefen på Rema 1000 der oppe, hadde smiska med sjefen, og fått ordna seg fri i hællja.

Jeg tror nok (eller vet) han måtte betale med tungt kroppsarbeid på kveldstid, men noen ganger er det bare SÅ verdt å ta et ekstra tak på jobb.

Nuvel… å ture med pantesjefen på Gol, kan ikke gjøres ofte nok, så jeg tok et ekstra tak selv, på hjemmefronten, og fikk innvilget helgefri, jeg med.

Fredag tidlig ettermiddag var jeg ledig, og satte forhjulet i retning Gol. Det blei rein transport, med musikk på øret, og grusveiene jeg hadde planlagt på vestsia av Hallingdal, ligger fortsatt der og venter på besøk av Onkel Olav og StorTigeren hans.
Asfalt og Rv7 hele veien, nesten opp til gårdsplassen til Trond.

Les videre

Øyhopping i Sunnhordaland

For en gangs skyld var det sånn at Stian og jeg hadde fri på samme dag. Nesten som i gamle dager.

For en gang skyld skulle Den Dynamiske Duo ut og rulle sammen igjen.

Yr.no lovet høye temperaturer og blå himmel på torsdagen, og vi satt onsdag kveld og pratet om hvor vi skulle dra.

En breikjefta brannmann fra Åsane, truet med tur over Tysnes, og vi tenkte at vi kunne møte han der, før vi hoppet videre til Stord.

Utpå kvelden kom Stian på at han trengte nytt bakdekk, og da er det jammen greit å ha en snill «onkel» som har et lite lager med dekk på låven. Sammen med gamlefar på nabogården fikk vi vippet av det gamle Metzler Tourance Next, og på med Karoo 3.    Og det må jo være lov å si at KTMen til Stian kler litt grovere mønster på dekka!

Les videre