Dannelsesreise i alpene 2017 – Ein følgjetong i mange delar- Episode sju

Episode sju – Annecy til Montfort sur Argens.

 

Tidleg mandag morgon vaknar eg før klokka ringer, eg er SÅ klar for eventyret som ligg forran oss. Det er heller ikkje vanskeleg å få den andre halvparten ut av dyna, og før frukost er syklane ferdig rigga med bagasje og klare for avgang.  Men ein skikkelig frukost tar vi oss tid til, så litt over klokka 8 er hjelmane på, mobilen er satt opp med sporing via Locatoweb, og vi rullar ut frå parkeringsplassen og set nesa sørover. Først går turen tilbake i retning Charmonix , men etter ei bensinfylling i byen Ugine, svingar vi av mot sør, og køyrer atter ein gang over eit pass som heiter Col de Forclaz.  Det er mange plasser som heiter «Forclaz»  nedover her. Det er eigentleg eit relativt anonymt vegstykke, men terrenget stiger jevnt og trutt opp mot Courmet de Roselend, ein innsjø/kraftmagasin mellom Annecy og Bourg St. Maurice.

Her ved innsjøen må vi ha dagens første stopp/beinstrekk, og Stian har dagen første «ned på kne oppleving» medan Mette følger nøye med.

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017 – Ein følgjetong i mange delar- Episode sju”

Dannelsesreise i alpene 2017. Ein følgjetong i mange delar. Episode seks

Sjette episode – Annecy og omegn

 

Har du nokon gong vakna opp om morgonen, og hatt den gode kjensla av å væra på rett stad, både geografisk, og i livet??

Neivel…

ikkje eg heller.

 

Men når eg vakna den fyrste morgonen på hotelrommet i Annecy, med morgonsola som skein inn gjennom gardina, hadde eg ei god kjensle i heile kroppen. Ja, no veit eg kva dei mannlege lesarane vil tenka inni seg, men det var ikkje DEN kjensla eg tenkte på.

Ro og fred, og ingen planer for dagen, bortsett fra frukost, avslapping og kanskje ein køyretur?

 

Men først frukost.

Frukosten på hotellet her er riktig så bra. Sett med «kontinentale auger» i alle fall.  Det er klart, her finnst ikkje grovbrød og brunost, men det forventar eg heller ikkje når eg er i sentraleuropa.

Her er det loff og baguette, kaffi og te, ostar som luktar, og ostar som luktar meir, skinker og pølser… åååhhh eg kjenner eg vert svolten berre av å skrive om det.

Etter frukosten (den kan fort ta ein time, eller meir)  er det på tide å finne handklede og bevege seg mot bassenget. Greit å være tidlig ute, for ellers kan det hende at slike sneglespisande «lokale» gjester breier seg ut over fleire senger. Det må for all del unngås, her er det «Norway first» som gjeld

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017. Ein følgjetong i mange delar. Episode seks”

Dannelsesreise i alpene 2017. Ein følgjetong i mange delar. Episode fem

 

Femte episode- Cannobio til Annecy

Så vakna ein atter ein gong i Italia, men denne gongen var det andre temperaturar utom soveromsglaset, enn det vi hadde i Val Gardena.

Vi fekk etterkvart beina i golvet, sjølv om dyna til «baksetet» såg ut til  å være særs mykje tyngre enn den som hadde over meg.

Pakkinga var i all hovudsak ferdig allereie kvelden før, så vi luska oss til frukostsalen for å få opp blodsukkeret.  Der var allereie dei to andre på plass, og alle fire var einige, at her kunne vi lett vore ein dag eller to til.

 

 

 

 

Men vi hadde ei oppgåve for dagen, og den var å koma seg nord og vestover til Annecy.

I dag var det mindre stress for å koma seg avgårde, vi hadde eindel transportkøyring langs større vegar, så vi rekna med å ha ein relativt roleg dag på syklane.

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017. Ein følgjetong i mange delar. Episode fem”

Dannelsesreise i alpene 2017- Ein følgjetong i mange delar. Episode fire

Som eg skreiv heeeiilt på slutten av forrige episode, var eg oppe i femtida og resirkulerte litt av ølet jeg fikk i meg kvelden før. Når eg kikka ut or vindauga var sola så vidt på veg opp på de øvste toppane i vest, og himmelen var bleikt blå, slik den er ved morgongry på ein godværsdag .

Men eg kjende at eg var ikkje heilt ferdig med å sova riktig endå, så eg kraup attende under dyna, og blei der ein time og tre til.

Kjøreruta vart diskutert kvelden i førevegen, og den planlagde maratondagen med 40+ mil vakte ikkje nevneverdig åtgaum hjå den kvinnelige delen av reisefølget.

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017- Ein følgjetong i mange delar. Episode fire”

Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar- Episode tre

 

 

På apotek i Livigno – og andre forviklingar

Så var vi avgårde, Val Gardena lå bak oss og vi hadde Seiser Alm som dagens første viapunkt på GPSen. Det er ikke få timer jeg har brukt på å lage ruter til denne turen gjennom alpene, og første del av dagen i dag, er helt ukjent for meg.

I korte trekk har jeg leita etter småveier på kartet, som helst skal se ut som de er tegnet av en Parkinsonpasient. Og det har jeg lykkest noenlunde med, uten at det blir så masse omvei utav det.

Så i dag altså, mot Seiser Alm. Høres det stedsnavnet kjent ut kanskje? Ikke så rart, det er jo her langrennslandslaget har forberedt sesongene i åresvis.

Men vi kommer ikke så langt, på enkleste vis. Når vi passerer landsbyen Ortisei, sier GPSen sier «sving til venstre ved neste avkjørsel» …. Men.. der er veien stengt pga veiarbeid.

Jaja, uten å ha studert kartet så veldig, regner jeg med at det kommer flere muligheter. Men vi må LANGT nedover dalen i retning Bolzano før vi tar av i retningen vi skal. Plutselig blei det litt omvei likevel… jaja det gjør ikke så mye, veien er trivelig, og den stiger jevnt oppover, mens dalbunnen blir lengre og lengre unna.

«Er dette et pass» kommer det smånervøst fra baksetet

«Neida det er ikke noe pass dette her», svarer jeg selvsikkert,

«Joda—det er svinger, og det går oppover. Ergo er det et pass, og du LOVTE vi ikkje skulle kjøre pass før vi kom til Stelvio»

«Har eg sagt det?? Det kan eg ALDRI tru» svarer jeg, og får heldigvis støtte av Stian som kommer like bak.

Når blei det ikke så mye av hårnålsvinger oppover der, og naturen er fantastisk. Jeg fikk av noen grunn ikke knipsa noen bilder oppå her, så “derfor har vi juksa litt” og låner ett par bilder fra min venn Google

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar- Episode tre”

Luftetur til Tysnes og omegn

Når VårHerre skulle lage Tysnes, tror jeg at han hadde oss motorsyklister i tankene. Seinere fikk han hjelp av de som laget veiene, de var nok late av natur og brukte “minste motstands vei” prinsippet. Resultatet er fantastisk, mengder med fantastiske veier, så godt som fri for annen trafikk.

Bli med på en fantastisk “Vårløsningstur”  sammen med Den Dynamiske Duo

  • – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Siden 1.mai helga ikke blei slik hadde tenkt, jeg hadde sittet i solveggen hele helga og slått gnister i pur forbannelse så [u]tror[/u] jeg at det roet seg litt til tirsdagen, og det endte opp med at Stian og jeg tok 0930 ferga fra Årsnes.
På andre sia stod en laaaaang rekke med store, svarte og blanke fine biler, det var nok Erna Solberg som var på veg til Rosendal for å åpne det nye nasjonalparksenteret der Spørs om ikke hun gikk som ADR last, pga tyngden og faren med lastforskyvning ombord 😯

Vi svingte venstre og la ivei mot Ølve. Jeg ville vise Stian litt av det jeg fant av gromveier på turen 1.april i år. Så i Ølve “sentrum” svingte vi høyre, og kastet et blikk tilbake mot Rosendalsfjella

Continue reading “Luftetur til Tysnes og omegn”

Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar – Episode to

 

Munchen,Lørdag 8.juli, klokka 0700

Reveljen lyder nådeløst fra telefonen, jeg får beina i gulvet og tar på uniformen.

Dette har jeg drillet inn hele våren, men dessverre er det ikke helt den samme responsen fra andre sida av senga.

Der durer lyden av dieselaggregat seg gjennom alarmen, så det må litt fysiske aktiviteter til for å få angjeldende kvinnemenneske ut av den horisontale tilstanden, og i gang med å få på seg sine fineste klær

Men etter hvert er samtlige av reisefølget på beina og samlet rundt Nutellaboksen i frokostsalen.

Undertegnede prøver å ha litt disiplin i alle ledd, men Herregud det er ikke lett. Når først maten er fortært skal det drikkes kaffe, røykes, somles og suse rundt.

Så klokka går, og når kommunikasjonssystemet vi har, ikke vil samarbeide, blir jeg rimelig amper….

Et utslag av utålmodighet, kjenner jeg meg rett.  Dagens etappe er på respektable 48 mil, så det er absolutt nødvendig å ikke somle på morran.

Men omsider, ca en time forsinka, kommer vi oss avgårde og ut på motorveien.  Dog kun med kommunikasjons mellom fører og passasjer, og ikke mellom syklene

Heldigvis er vi akkurat tidsnok til morgenrushet (det er alltid en grunn til at jeg vil tidlig avgårde) så køene står, men jeg tråkler meg imellom filene, og vipps, der var Stian og Mette borte vekk. Jaja, de har i alle fall samme rute på GPSen så de finner fram.

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar – Episode to”

Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar – Episode en

Alpeferie… siden forrige tur i 2015 har jeg lengta tilbake til alpene, rett nok med motorsykkel, for jeg bruker å reise hvert år på skiferie.

Men det er liksom grenser for HVOR mye egotrips man skal dra på, og til hvilken kostnad.

Så da jeg var drøye to uker på tur i 2015 skippet jeg skiferien i februar. Dette har jeg ikke kommet helt over, men jeg er jo en type som heller ser muligheter enn begrensninger.

Så når Speed Triplen blei bytta ut med Tiger’n, såg jeg definitivt muligheter. Dette, kombinert med at kompis, kartleser, partner in crime og tidligere kollega Stian ville ha med dama si på tur, skapte det løsninger jeg tidligere ikke hadde reflektert over.

 

Continue reading “Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar – Episode en”

Ørkenreven – Yamaha XT 600 Z Tenere 1987

Min første tunge MC var en 1987 Yamaha XT 600 Tenere. Jeg hadde den i flere år, men uten noe godt sted å stelle med den, forfalt den litt etter litt.

Når sønnen min begynte å øvekjøre til lett MC våren 2012, kjente jeg økende behov for noe som var litt bedre, nyere og mer komfortabelt. Så jeg havnet på en oppgradert Tenere fra ’97, og den gamle hvite ’87 havnet i opplag og blei etterhvert solgt.

I katalogen fra 1987 såg Teneren slik ut, i hvit/rød utgave

Continue reading “Ørkenreven – Yamaha XT 600 Z Tenere 1987”

BMW F650GS Dakar (“Dakar Liten”) Episode 1

Jeg kjøpte i fjor høst en godt sliten og ganske så rusta BMW F650GS Dakar 2001 model.

En ensylindret motor med ca 50hk, lang dempervei og generelt offroadstuk, men til å være offroader er den fysisk ganske liten.

Den ser i utgangspunktet slik ut:.

Continue reading “BMW F650GS Dakar (“Dakar Liten”) Episode 1″