Sesongens solnedgang

Sommeren hadde vært fantastisk, episk, den beste i mans minne… men nå…?

Det hadde regna jevnt i to måneder.. noen dager mer enn andre, men jevnt på, stort sett uten opphold.

Det var tydelig at regningen for den fantastiske sommeren skulle gjøres opp.              Og ifølge onkel Olav (altså meg) sine  opptegnelser av vær gjennom årene fra 1993, skal en vakker solskinnsdag betales med ca 5 regnværsdager….

Så det er mye regn som skal ned i høst.

Nuvel, tirsdag blei det varslet offentlig fridag for motorsyklister (sånn ca) og onsdag kveld begynte en plan å krystallisere seg på Heimdal.

 

Egentlig… så skulle en gjeng Triumphister m.fl møtes ved Bjørkheim, og kjøre en runde i Hardanger, men noen falt fra, andre kom til, og når mobiliseringstelefonen kom fra Sir Roald av Fyllingsdalen, var planen endret til å ta ferge fra Halhjem kl 10.10 til Våge. Det ville kort fortalt bety at de var på Våge/Tysnes nærmere klokka 11. Altså langt på dag. Og jeg har kjørt på Tysnes sikkert 10 ganger i år.

Nei, jeg måtte KJØRE, kjente jeg, kjøre kjøre kjøre… det var høyst sannsynlig at dette var siste gang for 2018, i alle fall muligheten for en real dagstur. Og jeg hadde knapt vært på sykkelen siden jeg var til Sverige på Adventure Days i midten på september

Les videre

#Qualitytime – østover med Trond Erik

Så var det min tur…

Etter uker i havet, blir man ofte belønnet når du kommer hjem.
Man gleder seg til å ha fri, man gleder seg til å kjøre sykkel, og for mitt vedkommende… SKRU sykkel, da det var kommet en del saker og ting, mens jeg var i havet.

Mest viktig, var den nye bakdemperen til Gamlegutten, som virkelig reiste seg til gamle høyder etter operasjonen. Selvfølgelig fant jeg div. småplukk mens jeg skrudde, så lommeboka fikk kjørt seg i etterkant av denne turen… også.

Men Gamlegutten skal ikke spille noen hovedrolle her, denne gang trengtes større og mer moderne redskap, skulle man kunne henge på guiden jeg hadde leid for helga.

Det var vel onsdagen at jeg fikk melding fra Gol, at pantesjefen på Rema 1000 der oppe, hadde smiska med sjefen, og fått ordna seg fri i hællja.

Jeg tror nok (eller vet) han måtte betale med tungt kroppsarbeid på kveldstid, men noen ganger er det bare SÅ verdt å ta et ekstra tak på jobb.

Nuvel… å ture med pantesjefen på Gol, kan ikke gjøres ofte nok, så jeg tok et ekstra tak selv, på hjemmefronten, og fikk innvilget helgefri, jeg med.

Fredag tidlig ettermiddag var jeg ledig, og satte forhjulet i retning Gol. Det blei rein transport, med musikk på øret, og grusveiene jeg hadde planlagt på vestsia av Hallingdal, ligger fortsatt der og venter på besøk av Onkel Olav og StorTigeren hans.
Asfalt og Rv7 hele veien, nesten opp til gårdsplassen til Trond.

Les videre

Øyhopping i Sunnhordaland

For en gangs skyld var det sånn at Stian og jeg hadde fri på samme dag. Nesten som i gamle dager.

For en gang skyld skulle Den Dynamiske Duo ut og rulle sammen igjen.

Yr.no lovet høye temperaturer og blå himmel på torsdagen, og vi satt onsdag kveld og pratet om hvor vi skulle dra.

En breikjefta brannmann fra Åsane, truet med tur over Tysnes, og vi tenkte at vi kunne møte han der, før vi hoppet videre til Stord.

Utpå kvelden kom Stian på at han trengte nytt bakdekk, og da er det jammen greit å ha en snill «onkel» som har et lite lager med dekk på låven. Sammen med gamlefar på nabogården fikk vi vippet av det gamle Metzler Tourance Next, og på med Karoo 3.    Og det må jo være lov å si at KTMen til Stian kler litt grovere mønster på dekka!

Les videre

Portugal i februar 2018

Det begynte som det gjerne gjør– i det små.

Vi var på Finnskogen i august 2017, på årets «Grustur i øst», som vår kjære venn Pål tar seg bryderiet med å arrangere.

Der fikk jeg nyss i at kompisen min Trond, hadde planer om å bli med reisearrangøren Adventure Travel til Portugal, for å kjøre offroad i en ukes tid.  Waooow, dette kunne jeg tenkt meg å blitt med på, og i selskap med Trond ville det jo bli helt kanonbra.

Vel hjemme fra Finnskogen, bar det videre ut i havet på jobb. Og med nattskift, og mye venting, blei det tid til å forske på internett om denne turen. Og etter litt kalkulering, bestemte jeg meg for å droppe den årlige skiferien med Konrad & Co. Portugalturen var ikke akkurat billig, men det går jaggu endel penger på disse skiferiene også, så jeg tok meg råd til litt ekstravaganza på feriefronten.

På siste nattskiftet sendte jeg mail til Adventuretravel, og meldte meg på.

Så gikk høsten sin vante gang med vind og regn, vi bestillte flybilletter i oktober, hele turen forfalt til betaling i siste halvdelen av desember. Da kjente jeg at «yess, nå er vi på vei mot noe kjekt».

Les videre

Hardanger PokerRun 2018 – The Kantebury Edition

Hardanger Poker Run 2018

 

Fredag 1. juni – Vorspiel, Onkels Surprise

Lørdag 2. juni – «The Run»

Søndag 3. juni – Opprydning og hjemreise

 

Vi ønsker igjen velkommen til Heimdal Gaard og HPR.

Opplegget blir en salig mix av gammelt og nytt.

 

Fredag: «Vorspiel» Onkel’s Surprise

For de som ha anledning til å ankomme torsdag, tar vi en runde som garantert vil gi mye smil pr mil

 

Lørdag: «The Run»

Vi kjører samme opplegg og rute som blei planlagt for 2017.

 

Avgang kl 0800 fra Heimdal Gaard, DIREKTE til Sydnes Fergekai.

Ferge kl 0850 til Utbjoa. (Kort nr 1)

Utbjoa til Sandeid  (Kort nr 2)

Sandeid, via Sauda og til Ålmannajuvet (Kort nr 3)

Ålmannajuvet, over Saudafjellet til Røldalsterrassen (Kort nr 4)

Røldalsterrassen til Skånevik fergekai – Ferge til Utåker  kl 1705 (Kort nr 5)

Retur til Heimdal Gaard

https://www.myrouteapp.com/route/open/711975

 

Kl 1930: Vi fyrer opp grillene, og gjør klar til kåringen av den beste pokerhånda kl 2100

 

Overnatting:

Dessverre er ikke det «store huset» på Heimdal tilgjengelig for overnatting,  ikkje har vi tilgang på campingvogn eller campingbil heller.

Vi har derimot alliert oss med Matre Gjestetun for overnatting.  www.matregjestetun.no eller leit opp «Matre Gjestetun» på Facebook for bestilling av rom.

Matre Gjestetun ligg i Matre, (Ja, i bunnen av alle de kjekke svingene) 15 min kjøring fra Heimdal Gaard, de har 40 sengeplasser, hvorav 14 av romma er dobbeltrom, og 10 er enkle.

Pr. i dag, mandag 8. januar, er alle rom ledige denne helga. Førstemann til mølla.

Priser:

Enkeltrom kr 750,- pr.natt inkl frukost

Dobbeltrom kr 890,- pr. natt inkl frukost

 

 

Vi ordner med transport av personell med promiller i blodet mellom Heimdal og Matre.

Nøyaktig hvordan er ikke avklart, men dette blir tatt hånd om.

 

Pris for PokerRun’et er kr 300,- som inkluderer fergebilletter, 50 kr til potten, grillkull og andre utgifter.

 

Ønsker med dette, vel møtt til Kantebury og Heimdal Gaard første helga i juni

Foto: Thomas S. Hansen

Dannelsesreise i alpene 2017 – Ein følgjetong i mange delar – Episode åtte

Late dager i Provence, og heimturen som ikkje gjekk heilt etter planen

Etter eit betre måltid kvelden føre, vakna vi til lydar og lukter som bar bod om at det var frukost på gang.

Middagen kvelden føre hadde sjølvsagt vore fantastisk, rart det der, åssen ALLE måltid her hos Marianne og Rune  havnar i kategorien for «Eit betre måltid»

No er det jo sånn at M&R har dette som sin andre heim, og feriekjensla for dei, er nok litt annaleis enn det den er for oss som kjem på besøk nokre dagar. Så frukosten er ikkje akkurat noko «brunch» som blir servert langt på dag.

Heilt greit for meg, morgontimane er uansett dei beste, om ein berre kjem seg opp, og kan nyta dei.

 

Så ikkje lenge etterpå, er alle seks samla rundt bordet, og maten blir fortært med velbehag, akkopangert av ei rekke med godlydar.

Når denne vesle høgtidsstunda er over, blir det tid for bading, soling og andre unyttige og uproduktive gjøremål.   Men det er vel i det store og heile alt Provence dreiar seg om, jobbe akkurat så mykje man må, og nyta resten.

Det tar ikkje så lange tida før Stian og eg kjenner at… pokker, vi skulle vore til sjøen, og hatt eit bad i Middelhavet, når vi først er så langt sør.

Så vi hoppar i badeshortsen og går (nesten) commando under kjøredressane. Det er ein varm og tvilsom opplevelse å gå i full kjøreutrustning  i 33 varmegrader.

Men må man, så må man.

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017 – Ein følgjetong i mange delar- Episode sju

Episode sju – Annecy til Montfort sur Argens.

 

Tidleg mandag morgon vaknar eg før klokka ringer, eg er SÅ klar for eventyret som ligg forran oss. Det er heller ikkje vanskeleg å få den andre halvparten ut av dyna, og før frukost er syklane ferdig rigga med bagasje og klare for avgang.  Men ein skikkelig frukost tar vi oss tid til, så litt over klokka 8 er hjelmane på, mobilen er satt opp med sporing via Locatoweb, og vi rullar ut frå parkeringsplassen og set nesa sørover. Først går turen tilbake i retning Charmonix , men etter ei bensinfylling i byen Ugine, svingar vi av mot sør, og køyrer atter ein gang over eit pass som heiter Col de Forclaz.  Det er mange plasser som heiter «Forclaz»  nedover her. Det er eigentleg eit relativt anonymt vegstykke, men terrenget stiger jevnt og trutt opp mot Courmet de Roselend, ein innsjø/kraftmagasin mellom Annecy og Bourg St. Maurice.

Her ved innsjøen må vi ha dagens første stopp/beinstrekk, og Stian har dagen første «ned på kne oppleving» medan Mette følger nøye med.

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017. Ein følgjetong i mange delar. Episode seks

Sjette episode – Annecy og omegn

 

Har du nokon gong vakna opp om morgonen, og hatt den gode kjensla av å væra på rett stad, både geografisk, og i livet??

Neivel…

ikkje eg heller.

 

Men når eg vakna den fyrste morgonen på hotelrommet i Annecy, med morgonsola som skein inn gjennom gardina, hadde eg ei god kjensle i heile kroppen. Ja, no veit eg kva dei mannlege lesarane vil tenka inni seg, men det var ikkje DEN kjensla eg tenkte på.

Ro og fred, og ingen planer for dagen, bortsett fra frukost, avslapping og kanskje ein køyretur?

 

Men først frukost.

Frukosten på hotellet her er riktig så bra. Sett med «kontinentale auger» i alle fall.  Det er klart, her finnst ikkje grovbrød og brunost, men det forventar eg heller ikkje når eg er i sentraleuropa.

Her er det loff og baguette, kaffi og te, ostar som luktar, og ostar som luktar meir, skinker og pølser… åååhhh eg kjenner eg vert svolten berre av å skrive om det.

Etter frukosten (den kan fort ta ein time, eller meir)  er det på tide å finne handklede og bevege seg mot bassenget. Greit å være tidlig ute, for ellers kan det hende at slike sneglespisande «lokale» gjester breier seg ut over fleire senger. Det må for all del unngås, her er det «Norway first» som gjeld

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017. Ein følgjetong i mange delar. Episode fem

 

Femte episode- Cannobio til Annecy

Så vakna ein atter ein gong i Italia, men denne gongen var det andre temperaturar utom soveromsglaset, enn det vi hadde i Val Gardena.

Vi fekk etterkvart beina i golvet, sjølv om dyna til «baksetet» såg ut til  å være særs mykje tyngre enn den som hadde over meg.

Pakkinga var i all hovudsak ferdig allereie kvelden før, så vi luska oss til frukostsalen for å få opp blodsukkeret.  Der var allereie dei to andre på plass, og alle fire var einige, at her kunne vi lett vore ein dag eller to til.

 

 

 

 

Men vi hadde ei oppgåve for dagen, og den var å koma seg nord og vestover til Annecy.

I dag var det mindre stress for å koma seg avgårde, vi hadde eindel transportkøyring langs større vegar, så vi rekna med å ha ein relativt roleg dag på syklane.

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017- Ein følgjetong i mange delar. Episode fire

Som eg skreiv heeeiilt på slutten av forrige episode, var eg oppe i femtida og resirkulerte litt av ølet jeg fikk i meg kvelden før. Når eg kikka ut or vindauga var sola så vidt på veg opp på de øvste toppane i vest, og himmelen var bleikt blå, slik den er ved morgongry på ein godværsdag .

Men eg kjende at eg var ikkje heilt ferdig med å sova riktig endå, så eg kraup attende under dyna, og blei der ein time og tre til.

Kjøreruta vart diskutert kvelden i førevegen, og den planlagde maratondagen med 40+ mil vakte ikkje nevneverdig åtgaum hjå den kvinnelige delen av reisefølget.

Les videre