Så var det dags, permitteringsvarselet fra Nordsjøjobben var et faktum…og jeg måtte inn i løvens hule, og muligens ofre både hode, hjerte og sjel.

Jeg «måtte» sette beina på NAVkontoret i Odda. Tok sykkelen inn til Odda, med et klesskift i tankveska. Gjorde unna diverse ærend først, og så skiftet jeg fra kjøredress til NAV uniform.

Tok på meg joggesko med borrelås, en utvasket og slaskete joggebukse, og en ditto hettejakke. Dette funket veldig bra, de andre faste gjestene på NAVkontoret der, hilste på meg som en gammel venn. Betryggende.
Etter en lang ventetid var det min tur, men det blei fort klart at dette er ikke gjort i en håndvending. Jeg har ikke med nok papirer og dokumenter, og noen av de jeg har er feil. Jaja, jeg tuslet derifra med uforrettet sak, med slepende skritt og henda dypt i joggebukselomma.
Skiftet tilbake til findressen (Alpinestars altså—ikke Armani) og bestemte meg for en omvei. Jeg trengte litt oppmuntring i mitt stille sinn, og rullet utover vestsia fra Odda, rett forbi Folgefonntunellen, og videre mot Utne. Etter at Jondalstunellen og Hardangerbrua blei ferdigstilt er dette blitt en vei nesten uten trafikk. Så risikoen for at onkel Blå skal prioritere denne veistubben er stadig minkende. Så jeg kjører slik jeg liker best, men på Velure (rett over fjorden fra Lofthus) stopper jeg og tar noen bilder:

Så bærer det ut til Utne, og videre mot Jondal.

Ååååhhhh dette veistykket er bare fantastisk, og nå har de faktisk oppgradert en del med ny deilig asfalt over lange stykker. Veien snor seg i terrenget, ingen fyllinger eller skjæringer her for å rette ut svinger her nei. Perlene ligger tett utover her, i form av kulturlandskap, utsikt og velholdte tun og gjestegårder. På brua på Alvsaker står sikkert 20 menn og kvinner fra vegvesen og Mesta og har en synfaring. Alle har hjelmer på, og de er så blanke at det skinner. Risikoen for at de hjelmene noen gang må ta imot for noe som helst av fallende gjenstander er helt minimal.
Men jeg ruller videre, over høydedraget «Åsleitet» og så kommer den deilige veibiten ned mot Herand. I dag tar jeg dog en avstikker, en oppdagelsesferd om du vil. I den øverste hårsvingen står et skilt- «Mælen 3 km» og «Hardanger Kulturgalleri»
Her har jeg kjørt igjennom denne svingen i åresvis uten å stanse, eller ta turen utom Mælen for å se åssen det ser ut…. Jeg har en fornemmelse av at det kan se fint ut der ute. Og det ER det. Vedlagte bilder gir vel en liten pekepinn på det:
Men først, må det være lov å draume seg vekk

Diverse rare installasjoner langs veien

Utsikt over til Norheimsund, Øystese og faktisk Fyksesundbrua

Forfattaren tar seg en liten pust i bakken

Og til slutt ett panoramabilde

Kjørte videre til Jondal, tok meg en lunch i den bittelille parken ved fergekaien og butikken, og slo av en prat med to andre bikers som kom fra Kvinnherad, en med en Yamaha MT-09 og en med en Honda Streetfighter på 1000cc. Deretter kjørte vi pent og pyntelig hjemover via Jondalstunellen,
og framme på tunet ventet frk. Fryd med middagen på bordet.
Litt seinere fikk jeg meg en bonustur, men det skal jeg plage dere med seinere.
Be prepared