Sommeren hadde vært fantastisk, episk, den beste i mans minne… men nå…?
Det hadde regna jevnt i to måneder.. noen dager mer enn andre, men jevnt på, stort sett uten opphold.
Det var tydelig at regningen for den fantastiske sommeren skulle gjøres opp. Og ifølge onkel Olav (altså meg) sine opptegnelser av vær gjennom årene fra 1993, skal en vakker solskinnsdag betales med ca 5 regnværsdager….
Så det er mye regn som skal ned i høst.
Nuvel, tirsdag blei det varslet offentlig fridag for motorsyklister (sånn ca) og onsdag kveld begynte en plan å krystallisere seg på Heimdal.
Egentlig… så skulle en gjeng Triumphister m.fl møtes ved Bjørkheim, og kjøre en runde i Hardanger, men noen falt fra, andre kom til, og når mobiliseringstelefonen kom fra Sir Roald av Fyllingsdalen, var planen endret til å ta ferge fra Halhjem kl 10.10 til Våge. Det ville kort fortalt bety at de var på Våge/Tysnes nærmere klokka 11. Altså langt på dag. Og jeg har kjørt på Tysnes sikkert 10 ganger i år.
Nei, jeg måtte KJØRE, kjente jeg, kjøre kjøre kjøre… det var høyst sannsynlig at dette var siste gang for 2018, i alle fall muligheten for en real dagstur. Og jeg hadde knapt vært på sykkelen siden jeg var til Sverige på Adventure Days i midten på september
