Grustreffet- del 3.
Sundag morgon vakna eg tidleg av taktfast snorking frå nabotelta, så ca kl 7 var eg på beina og begynte å rigge ned leiren min. Så stille eg kunne (for ikkje å vekke murmeldyra i naboteltet) havna etterkvart telt, sovepose liggeunderlag og anna campingutstyr oppi, og oppå pakkboksane. Like før eg var klar fikk eg litt selskap av andre deltakarar som var tidlig på beina ca klokka 0830 rulla eg frå «Leiren» og nedover mot sivilisasjonen.
Som nevnt i del 1 av «Eventyret i øst» sov jeg leeeenge den morran hos Palma, faktisk så lenge at de vurderte å ringe AMK og be om hjelp.
Jeg trengte det vel, lenge siden jeg har slappet SÅ totalt av som på tunet hos Palma. Frokost/lønsj blei servert, bedre enn på noe hotell, og så var det ut og begynne å virke. Noen ærend inne på Kirkenær, der jeg bla fikk tak i en ny og varmere sovepose, før vi tok en biltur inn på skauen med diverse utstyr (deriblandt en livsviktig bålpanne)
Utpå eftan er vi på syklene og setter kursen innpå skauen, der er ikke mer enn 10-15 min å kjøre, så ikke lenge etter er jeg i gang med å sette opp teltet. Med en velutviklet snorketeknikk er det greit å holde seg for seg selv om natta 
Med «leiren» ferdig opprigget, tar det ikke mange minuttene før vi hører lyden av en BMW, og der kommer det jammen en GS 800, i motsatt retning fra der vi kom. Dette er en figur jeg ikke har hilst på før, og vi håndhilser- «Olav, som i Olav K eller Kant 1» sier jeg, og den andre kroppen svarer «Knut K, som i Knut K»
Og det viste seg å være et hyggelig, eller MEGET hyggelig bekjentskap. En etter en ruller kjente og ukjente inn på tunet, BMWilly og Toffinteppen,
Det begynte med en invitiasjon fra Palmaland, om grustreff på Finnskogen i slutten på august.
Eller, det begynte egentlig lenge lenge før den tid, allerede i barndommen hørte jeg fargerike historier om min oldefar som kom fra Rørosfjella til Hardanger med en flokk tamrein (jadda, han var sørsame, og visstnok en god «røver») og solgte reinkjøtt til kokkelagene på kraft og industri-anleggene som rallarane bygget like etter forrige århundreskifte.
Mitt kjødelige opphav hadde besøkt disse områdene i «ungdommen», dvs før jeg kom til verden, og han fortalte om nydelig landskap, ørret så stor som veggen på utedassen osv osv.
Nå er jo oldefars generasjon rimelig fjern for de fleste av oss, men jeg har alltid lyst å besøke disse områdene. Men pappa er en rimelig sær fyr, og han reiste jo på anlegg i jobben sin, så i ferien ville han bare være i ro på hytta. Kjedelig for en som meg, som har et lite gen av en «oppdager» i meg. Eller,. Det er mer riktig å si at jeg alltid har likt å reise, se nye plasser..
Men, denne invitasjonen fra Palma blei i alle fall en katalysator i disse planene, og jeg gikk i gang allerede på forsommeren og skaffet tilveie knastedekk og alukofferter til «Gamlegutten» som jeg har døpt XTZ’en for.
En trofast sliter som ikke gjør så altfor mye av seg i det daglige, den er jo utstyrt med både strikkmotor, gummibremser og dempere laget av svamp. Gamlegutten fikk alukofferter, nye breie fothvilere, nye hendler, nye gaffelfjører, alle væsker blei skiftet ut og jeg fikk forklart frk.Fryd at jeg måtte være borte litt (med over 150 jobbmessige reisedøgn i året er det ikke heeelt uten dårlig samvittighet at man drar av gårde) i slutten av august.
Dette fikk jeg full forståelse for, jeg har jobbet så masse i sommer at jeg fortjente litt fri, og kose meg på tur. En klok dame, denne fr. Fryd
Jeg hadde en plan for turen sånn ca, eller man kan kalle det et ønske om retning for turen. Tirsdag 23. hadde jeg fått unna det meste, kun å støype siste rest på et badegulv gjennstod. Så jeg pakket siste rest på sykkelen, spiste en god frokost på tunet
Etter at jeg kom hjem fra eventyret østpå, gikk det noen dager før kjøresuget blei sterkt nok til å ta nevneverdig notis av. Men når helga med 1.sept nærma seg, og frk Fryd skulle på tur med damene på jobb, samtidig som at søndagsværet var meldt «heilt fantastisk» – sitat Eli Kari G. blei det uholdbart.
Roald er en trofast fyr som er med på meste som er gøy, og vi avtalte å treffes søndag tidlig formiddag på Hatlestrand ved butikken der.
Jeg måtte dermed haste avgårde med Gamlegutten opp til svogern, som hadde tatt seg av Speedy i det siste.
Etter en runde opp til Vintertun fikk jeg lagt labbene på Speedy igjen. Og det var merkelig å kjøre den igjen etter ca 250 mil på Gamlegutten.
Speedy opplevdes som trang, jeg satt som om jeg hadde mageknip, styret var for smalt og den var vond å svinge med. Men jeg kom meg hjem, og gradvis blei vi venner igjen 😉
Neste morgen tok jeg ferga kl 0920 fra Årsnes, og møtte Roald kl 0940. Vi fueler (i alle fall jeg- kanskje Roald hadde fuelet før meg? ) og drar avgårde i morgensola mot Ølve. Og her er det nydelig, grønt og fint, sola varmer og livet er lett.
Roald må finne seg i å være modell mens jeg leker med telefonen min 🙂
Les videre