Dannelsesreise i alpene 2017- Ein følgjetong i mange delar. Episode fire

Som eg skreiv heeeiilt på slutten av forrige episode, var eg oppe i femtida og resirkulerte litt av ølet jeg fikk i meg kvelden før. Når eg kikka ut or vindauga var sola så vidt på veg opp på de øvste toppane i vest, og himmelen var bleikt blå, slik den er ved morgongry på ein godværsdag .

Men eg kjende at eg var ikkje heilt ferdig med å sova riktig endå, så eg kraup attende under dyna, og blei der ein time og tre til.

Kjøreruta vart diskutert kvelden i førevegen, og den planlagde maratondagen med 40+ mil vakte ikkje nevneverdig åtgaum hjå den kvinnelige delen av reisefølget.

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar- Episode tre

 

 

På apotek i Livigno – og andre forviklingar

Så var vi avgårde, Val Gardena lå bak oss og vi hadde Seiser Alm som dagens første viapunkt på GPSen. Det er ikke få timer jeg har brukt på å lage ruter til denne turen gjennom alpene, og første del av dagen i dag, er helt ukjent for meg.

I korte trekk har jeg leita etter småveier på kartet, som helst skal se ut som de er tegnet av en Parkinsonpasient. Og det har jeg lykkest noenlunde med, uten at det blir så masse omvei utav det.

Så i dag altså, mot Seiser Alm. Høres det stedsnavnet kjent ut kanskje? Ikke så rart, det er jo her langrennslandslaget har forberedt sesongene i åresvis.

Men vi kommer ikke så langt, på enkleste vis. Når vi passerer landsbyen Ortisei, sier GPSen sier «sving til venstre ved neste avkjørsel» …. Men.. der er veien stengt pga veiarbeid.

Jaja, uten å ha studert kartet så veldig, regner jeg med at det kommer flere muligheter. Men vi må LANGT nedover dalen i retning Bolzano før vi tar av i retningen vi skal. Plutselig blei det litt omvei likevel… jaja det gjør ikke så mye, veien er trivelig, og den stiger jevnt oppover, mens dalbunnen blir lengre og lengre unna.

«Er dette et pass» kommer det smånervøst fra baksetet

«Neida det er ikke noe pass dette her», svarer jeg selvsikkert,

«Joda—det er svinger, og det går oppover. Ergo er det et pass, og du LOVTE vi ikkje skulle kjøre pass før vi kom til Stelvio»

«Har eg sagt det?? Det kan eg ALDRI tru» svarer jeg, og får heldigvis støtte av Stian som kommer like bak.

Når blei det ikke så mye av hårnålsvinger oppover der, og naturen er fantastisk. Jeg fikk av noen grunn ikke knipsa noen bilder oppå her, så «derfor har vi juksa litt» og låner ett par bilder fra min venn Google

Les videre

Luftetur til Tysnes og omegn

Når VårHerre skulle lage Tysnes, tror jeg at han hadde oss motorsyklister i tankene. Seinere fikk han hjelp av de som laget veiene, de var nok late av natur og brukte «minste motstands vei» prinsippet. Resultatet er fantastisk, mengder med fantastiske veier, så godt som fri for annen trafikk.

Bli med på en fantastisk «Vårløsningstur»  sammen med Den Dynamiske Duo

  • – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Siden 1.mai helga ikke blei slik hadde tenkt, jeg hadde sittet i solveggen hele helga og slått gnister i pur forbannelse så [u]tror[/u] jeg at det roet seg litt til tirsdagen, og det endte opp med at Stian og jeg tok 0930 ferga fra Årsnes.
På andre sia stod en laaaaang rekke med store, svarte og blanke fine biler, det var nok Erna Solberg som var på veg til Rosendal for å åpne det nye nasjonalparksenteret der Spørs om ikke hun gikk som ADR last, pga tyngden og faren med lastforskyvning ombord 😯

Vi svingte venstre og la ivei mot Ølve. Jeg ville vise Stian litt av det jeg fant av gromveier på turen 1.april i år. Så i Ølve «sentrum» svingte vi høyre, og kastet et blikk tilbake mot Rosendalsfjella

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar – Episode to

 

Munchen,Lørdag 8.juli, klokka 0700

Reveljen lyder nådeløst fra telefonen, jeg får beina i gulvet og tar på uniformen.

Dette har jeg drillet inn hele våren, men dessverre er det ikke helt den samme responsen fra andre sida av senga.

Der durer lyden av dieselaggregat seg gjennom alarmen, så det må litt fysiske aktiviteter til for å få angjeldende kvinnemenneske ut av den horisontale tilstanden, og i gang med å få på seg sine fineste klær

Men etter hvert er samtlige av reisefølget på beina og samlet rundt Nutellaboksen i frokostsalen.

Undertegnede prøver å ha litt disiplin i alle ledd, men Herregud det er ikke lett. Når først maten er fortært skal det drikkes kaffe, røykes, somles og suse rundt.

Så klokka går, og når kommunikasjonssystemet vi har, ikke vil samarbeide, blir jeg rimelig amper….

Et utslag av utålmodighet, kjenner jeg meg rett.  Dagens etappe er på respektable 48 mil, så det er absolutt nødvendig å ikke somle på morran.

Men omsider, ca en time forsinka, kommer vi oss avgårde og ut på motorveien.  Dog kun med kommunikasjons mellom fører og passasjer, og ikke mellom syklene

Heldigvis er vi akkurat tidsnok til morgenrushet (det er alltid en grunn til at jeg vil tidlig avgårde) så køene står, men jeg tråkler meg imellom filene, og vipps, der var Stian og Mette borte vekk. Jaja, de har i alle fall samme rute på GPSen så de finner fram.

Les videre

Dannelsesreise i alpene 2017 – ein følgjetong i mange delar – Episode en

Alpeferie… siden forrige tur i 2015 har jeg lengta tilbake til alpene, rett nok med motorsykkel, for jeg bruker å reise hvert år på skiferie.

Men det er liksom grenser for HVOR mye egotrips man skal dra på, og til hvilken kostnad.

Så da jeg var drøye to uker på tur i 2015 skippet jeg skiferien i februar. Dette har jeg ikke kommet helt over, men jeg er jo en type som heller ser muligheter enn begrensninger.

Så når Speed Triplen blei bytta ut med Tiger’n, såg jeg definitivt muligheter. Dette, kombinert med at kompis, kartleser, partner in crime og tidligere kollega Stian ville ha med dama si på tur, skapte det løsninger jeg tidligere ikke hadde reflektert over.

 

Les videre

Ørkenreven – Yamaha XT 600 Z Tenere 1987

Min første tunge MC var en 1987 Yamaha XT 600 Tenere. Jeg hadde den i flere år, men uten noe godt sted å stelle med den, forfalt den litt etter litt.

Når sønnen min begynte å øvekjøre til lett MC våren 2012, kjente jeg økende behov for noe som var litt bedre, nyere og mer komfortabelt. Så jeg havnet på en oppgradert Tenere fra ’97, og den gamle hvite ’87 havnet i opplag og blei etterhvert solgt.

I katalogen fra 1987 såg Teneren slik ut, i hvit/rød utgave

Les videre

Oppdagelsesferd på Tysnes

Lørdag 1.april.

Våkna til opphold og tosifret temperatur.
Meldingene såg noenlunde brukbare ut for dagen, men siden det var et grått og tungt skydekke som hang nedi nutene rundt Heimdal Gaard, hadde det ikke noen brennhast med å komme seg avgårde.
Før frokost hadde jeg ryddet forran døra til låven, slik at StorTigeren kunne trilles ut.
Han stod der og trakk frisk luft mens jeg hadde en laaang frokost.
Sendte selvsagt en snap til kompisen min Thomas, som blei kjempeglad da det striregnet i Bæærrrgen i dag

Les videre

Et eventyr i øst, Del 3. Den lange vegen heim

Grustreffet- del 3.

Sundag morgon vakna eg tidleg av taktfast snorking frå nabotelta, så ca kl 7 var eg på beina og begynte å rigge ned leiren min. Så stille eg kunne (for ikkje å vekke murmeldyra i naboteltet) havna etterkvart telt, sovepose liggeunderlag og anna campingutstyr oppi, og oppå pakkboksane. Like før eg var klar fikk eg litt selskap av andre deltakarar som var tidlig på beina ca klokka 0830 rulla eg frå «Leiren» og nedover mot sivilisasjonen.

Les videre

Et eventyr i østerled, Del 2. Grustreff på Finnskogen

Som nevnt i del 1 av «Eventyret i øst» sov jeg leeeenge den morran hos Palma, faktisk så lenge at de vurderte å ringe AMK og be om hjelp.

Jeg trengte det vel, lenge siden jeg har slappet SÅ totalt av som på tunet hos Palma. Frokost/lønsj blei servert, bedre enn på noe hotell, og så var det ut og begynne å virke. Noen ærend inne på Kirkenær, der jeg bla fikk tak i en ny og varmere sovepose, før vi tok en biltur inn på skauen med diverse utstyr (deriblandt en livsviktig bålpanne)
Utpå eftan er vi på syklene og setter kursen innpå skauen, der er ikke mer enn 10-15 min å kjøre, så ikke lenge etter er jeg i gang med å sette opp teltet. Med en velutviklet snorketeknikk er det greit å holde seg for seg selv om natta =D>

Med «leiren» ferdig opprigget, tar det ikke mange minuttene før vi hører lyden av en BMW, og der kommer det jammen en GS 800, i motsatt retning fra der vi kom. Dette er en figur jeg ikke har hilst på før, og vi håndhilser- «Olav, som i Olav K eller Kant 1» sier jeg, og den andre kroppen svarer «Knut K, som i Knut K»
Og det viste seg å være et hyggelig, eller MEGET hyggelig bekjentskap. En etter en ruller kjente og ukjente inn på tunet, BMWilly og Toffinteppen,

Bilde

Les videre