På apotek i Livigno – og andre forviklingar
Så var vi avgårde, Val Gardena lå bak oss og vi hadde Seiser Alm som dagens første viapunkt på GPSen. Det er ikke få timer jeg har brukt på å lage ruter til denne turen gjennom alpene, og første del av dagen i dag, er helt ukjent for meg.
I korte trekk har jeg leita etter småveier på kartet, som helst skal se ut som de er tegnet av en Parkinsonpasient. Og det har jeg lykkest noenlunde med, uten at det blir så masse omvei utav det.
Så i dag altså, mot Seiser Alm. Høres det stedsnavnet kjent ut kanskje? Ikke så rart, det er jo her langrennslandslaget har forberedt sesongene i åresvis.
Men vi kommer ikke så langt, på enkleste vis. Når vi passerer landsbyen Ortisei, sier GPSen sier «sving til venstre ved neste avkjørsel» …. Men.. der er veien stengt pga veiarbeid.
Jaja, uten å ha studert kartet så veldig, regner jeg med at det kommer flere muligheter. Men vi må LANGT nedover dalen i retning Bolzano før vi tar av i retningen vi skal. Plutselig blei det litt omvei likevel… jaja det gjør ikke så mye, veien er trivelig, og den stiger jevnt oppover, mens dalbunnen blir lengre og lengre unna.
«Er dette et pass» kommer det smånervøst fra baksetet
«Neida det er ikke noe pass dette her», svarer jeg selvsikkert,
«Joda—det er svinger, og det går oppover. Ergo er det et pass, og du LOVTE vi ikkje skulle kjøre pass før vi kom til Stelvio»
«Har eg sagt det?? Det kan eg ALDRI tru» svarer jeg, og får heldigvis støtte av Stian som kommer like bak.
Når blei det ikke så mye av hårnålsvinger oppover der, og naturen er fantastisk. Jeg fikk av noen grunn ikke knipsa noen bilder oppå her, så «derfor har vi juksa litt» og låner ett par bilder fra min venn Google
Les videre →
