Vårløsning del 3 av 3

Publisert oktober 16, 2015 av OlavK

Svar

Roald blei med hjem på lørdagen, og fikk seg en natt til, i landlige omgivelser.
Det blei ikke noen tidlig morgen den søndagen, men i ti tida var vi på beina og begynte å stable sammen en solid frokost.
deretter blei det litt huslige sysler (utendørs altså) med å finne fram hagemøbler, bålpanne osv… temperaturen var helt fantastisk.I tillegg fikk Roald se nabogutten i aksjon på supermotarden.. hva han skal med framhjul skjønner jeg ikke helt :lol

Indre Luten Bakhjulskjøringsforening.jpg

Det er ikke mange ganger den gutten kommer forbi tunet vårt med begge gummilissene i asfalten. Men det er uansett en utrolig grei og hyggelig ung mann med en lang karriere med både roadracing, motard og crossbakgrunn.

Han stoppet utenfor mens vi gjorde oss klare til tur og slo av en prat, om MC selvsagt 😀

Etter noe tid salet vi opp syklene, og jeg iførte meg skinndressen for første gang i år… samt sommerhanskene jeg kjøpte i fjor høst. Herlig!!!

Deretter la vi avgårde oppover dalen, forbi «drømmesvingene» i det vi lokalt kaller «Sløyfo», og over heia mot Matre.
Veien til Matre har jeg beskrevet mange mange ganger før, men jeg tror Roald var rimelig fornøyd :knegg Jeg synes å se små tårer i øyekroken hans…
(Han har tidligere klaget over at åpningshjelmen hans slipper inn litt luft, og at han da får rennende øyne når det går unna, i kaldt vær– men denne dagen kjørte vi veldig rolig, og tempen var fin, så det var nok noe annet som fikk fram tårene :knegg )
Ikke så rart, dette er jo mitt lokale Nirvana, skal nok bli noen «treningsrunder» her utover sommeren :yeyeye :yeyeye

I Matre er bensinstasjonen åpen, så vi tar med en cola og en is, før vi forsetter de siste 20 km utover blindveien til Åkra. ikke en bil møter vi på to mil, og når løvet begynner å sprette på bjørkene, er det lett å bli lys til sinns :knegg

På kaien i Åkra har de satt fram benker og bord, så her blir vi sittende og ta den kalde colaen og isen, mens vi filosoferer over meningen med livet ;-)

Dannelsesreise 1.jpg

Etter en times tid (vi fikk selskap av en kar jeg kjenner litt fra før, som har hytte i Åkra) kjører vi hjemover igjen, og jeg klarer til og med å stoppe og knipse litt.

Vel hjemme tar vi farvel med Roald, og frk. Fryd og jeg går på hotellet og tar søndagsmiddagen der.

Alt i alt, en nydelig avslutning på ei fantastisk helg.
Helt til slutt ett par bilder fra hagen/kaien på hotellet i Rosendal- nydelig plass forresten :prf :prf

Les videre →

Vårløsning, del 2 av 3

Publisert oktober 16, 2015 av OlavK

Svar

Lørdagen- og turen hjem… .

Dagen opprant uten en sky, og med sol både på himmel og i sinn. Var på beina rundt 7, og utifra lydene fra de andre rommene var jeg ikke aleine om det :knegg
Fire mann stod klare utenfor hotellet lenge før 8, og for EN gangs skyld kom vi oss avgårde på slaget (ikke at vi skulle rekke noe spesielt, men jeg er fryktelig utålmodig når jeg skal ut og kjøre.

Lenge før «folk flest» er ute av dyna ruller vi gjennom Lyngdal og forbi Rossfjord Hotel, og begynner å tøffe oss litt opp de første bakkene, og over den første haugen. Det går ganske fint for seg, dette veistykket innbyr ikke så mye til gladgassing slik som Rv44 gjør. Asfalten er for ujevn, svingene er ofte blinde, og de snevrer seg gjerne inn midt i svingen :knegg Det er mer sjarmerende og koselig… heeeeeelt perfekt for en kosetur i morgensol sammen med andre «medskyldige» :lol Jeg får rett og slett en deilig «ro» av slike morgenturer.
Vi ankommer P-plassen litt før 0830, og vi er utrolig nok ikke aleine der.. en ensom bilist tar seg en frokost der ute, mens vi knipser noen bilder, og spøker og ler og planlegger Nordkapptur… dvs vi diskuterer iallefall hvor lang tide det vil ta.

Vi er enige i å svinge nedom Lillehavn på veien hjem, da jeg har hørt det skal være veldig fint der.Virkelig en nyydelig plass, skulle gjerne hatt en av de koselige husene der :thumleft
Tilbake på hotellet er frokosten klar, og på Paulsens vis er den av ypperste klasse, og i rikelige posjoner, omeletten er eventyrlig, og ja….

jeg er litt fanboy av det hotellet assa. Så se gjennom fingrene med det, please :[-o<

Kjøper med litt sjokolade som de lager der- det sies at Freia Melkesjokolade har «ingen over og ingen ved siden», men DET er noe godt BS. :yeyeye :yeyeye

Så viser det seg at de to østlendingene vil ta en raskere tur hjemover, så det blir ikke noen tur på 44 denne dagen. Jeg hadde en plan, skjønner dere, men den blei forenklet. Med de to andre «ute av dansen», tar jeg med meg Roald oppover langs Lygna-elva på vei 43, og deretter 42 mot Evje.

Og på Evje blir det påfyll for både sykler og eierne, før vi durer oppover Setesdalen. Det går i ett oppover, i et fint tempo, og vi tar en liten rast ved avkjøringen til Dalen i Telemark. Over heia her går det godt unna, og i Dalen blir det en liten pause, hvor vi blir enige om å spise i Åmot.
Nå er veikroa i Åmot ikke akkurat noe kulinarisk tempel men mat må vi ha :-)å
Veien oppover fra Dalen til Åmot er normalt et fint stykke vei, men idag er det fortsatt endel sand i veibanen… isje braaaaa :sorry
Etter middagen er det raka vegen opp mot Haukeli i nydelig vær

Like før nedkjøringen mot Austmannalia er det veisperring med ledebil og kolonne- vår tids største svøpe. Akk så jeg hater det der-…

Vedlegg:

Nedover Austmannalia er østavinden ganske frisk, og snødrivet er ganske intenst, så ettpar kilometer der går det ganske seint. Men vi «står han av» og kommer oss til Odda. Får overtalt Roald til å bli ei natt til på gardsferie på Heimdal, noe han ikke angrer på– for vi var på tur dagen etter også :knegg

Jeg ringer frk. Fryd og sier vi er hjemme om 45 min, så vet hun når pizzaen skal være ferdig- det var grei skuring, men måtte kjøre innom Rimi i Rosendal og kjøpe noe greier til søndagsfrokosten.
Når vi parkerte der, rundet vi akkurat 50 mil denne dagen :prf :prf det er 6 km hjem derfra, så totalt 506 km

https://www.google.no/maps/dir/Paulsens … !3e0?hl=no

_________________

Vårløsning del 1 av 3

Publisert oktober 16, 2015 av OlavK

Svar

Fredag 17. april
Satte alarmen på mobilen til 0530 kvelden før, men kjøresjuk som jeg var, stod jeg påkledd i stua og studerte gradestokken og den blå himmelen lenge før den tid.
0,7 grader og våte veier, jeg kjente skepsisen krype oppigjennom ryggsøyla. Måtte ut og sjekke, bilene er fulle av rim, men det var ikke is på veien utenfor huset i alle fall.
Mr.Big kommer seg på beina, og jeg lager noen rundstykker til frokost, da frk Fryd prioriterte å sove, framfor å være en god vertinne. Men klokka 0700 går vi på låven for å hente syklene, og hups… på rampen der holder vi på å gå rett på rygg, da en liten dam har fått et tynt lag is iløpet av natta.

Filkommentar: Klokka er 0700, og vi er straks klar for tur

Skepsisen blei ikke mindre, men vi saler opp og ruller av gårde, yyyterst forsiktig, og en moped på vei til Husnes holder faktisk følge en hel stund, i alle fall mens veien er våt. Det varer heldigvis ikke så svært langt, og så snart veiene tørker opp øker tempoet, mopeden forsvinner i speilet og vi rekker fergja på Sydnes med grei margin.
Sydnes-Utbjoa betyr normalt cheeseburger og cola, men etter den frokosten vi nylig satte til livs, holder det med et par monstervafler.

Ca 40 min senere er vi på Utbjoa, og har greit med tid til neste fergje, (dvs, i teorien kunne vi rekke 0945, men det ville medført et lite rally. Noe som er lite lurt mtp UP storoffensiv) Så Mr.Big får seg en røyk, og etter hvert setter vi fart mot Isvik på Fv734.
Som vanlig er vi stort sett aleine på denne veibiten, og temperaturen har krøpet litt oppover, og får litt hjelp av morgensola. Mellom Isvik og Knapphus, er E134 preget av masse veiarbeid, men det går mot slutten, snart er «Haugalandspakken» ferdigstilt og vi slipper 30 soner, grus, elendig asfalt og annet som forpurrer flyten i kjøringa.
Fra Knapphus til Ropeid har vi fiiin flyt, og det er tid til overs når vi kommer til Ropeid.
Ny røyk for Mr.Big mens vi venter, og skulle du måtte vente her, ta deg tid til å studere det som kanskje må være Norges flotteste (og største) venterom, med eget bibliotek… helt utrolig!!

Fra Sand til Nesvik går det i et jevnt sig, vi stopper oppe ved Lovra, der et steinras for mange mange år siden delte fjorden, og etter hvert dannet det som i dag heter Lovravatnet (lengst inn i bildet)

Etter hvert som årene gikk, blei denne «demningen» tettet igjen med sedimenter, og ferskvannet fortrengte etter hvert sjøvannet, og livet i denne nye innsjøen endret seg sakte men sikkert. Men flyndrene som nå var innestengt i den nye innsjøen tilpasset seg etter hvert det lavere saltnivået, og er vel i dag den eneste kjente bestand av «ferskvannsflyndrer» i Europa. Nuvel, det var en digresjon, tilbake på veien… det blir sakte men sikkert en mer levelig tempratur (særlig for Mr.Big som ikke er like «hot-wired» som meg) Neste fergje går like etter vi ankommer Nesvik, og etter en is på Hjelmeland er det videre… Nå er det «bære lekkert» og etter en stopp for fuel i Årdal, finner vi etter hvert en snarvei før Tau, slik at vi unngår runden rundt Tau sentrum og den laaaaange 50-60 sonen der. Veien kalles «Bjørheimsveien» og går over noe de kaller Leitet. Det er delvis grusdekke over her, men den er av bedre kvalitet enn mange asfaltveier jeg har kjørt. Et fint alternativ til Rv13. Og utsikten når vi kommer over heia og begynner nedkjøringa til Jørpeland er nydelig.

Videre mot Oanes tar vi omveien via Idse, på Fv485. Et nydelig stykke vei, og definitivt verd den ekstra tiden den tar. Oanes er den siste fergjekaien for i dag, og på andre sia, på Lauvik står Norse900 og venter på oss. Handshakes, litt chitchat og så kjører vi mot Oltedal og «kroå» der. Norse hadde jo tidligere påstått at han kjører som en skilpadde, men jeg er vel ikke HELT enig i dette.. må være noen muterte skillpadder i så fall 😀
Nå har blodsukkeret mitt blitt såpass lavt at det trengs instant påfyll. Og det leverer «Kroå» i rikt monn. Etter middagen fortsetter Norse i front, inn mot Ålgård og tar oss ca 400 mtr på E39 og inn på Fv201, forbi Langavatnet, som er Jærens drikkevannsreservoir. Veien slynger seg perfekt inn og opp over høgJæren, forbi Arne Garborgs barndomshjem. Jeg insisterer på å få lese noen dikt, men blir nedstemt med klar margin. Men igjen får vi et flott utsyn når vi kommer rundt en lang høyresving og Jæren, Nordsjøen, Stavanger og Sola ligger forran oss, mot vest og nordvest.

Vi kjører videre mot Egersund, der Olden skal vente på oss ved Statoilen. En liten stopp på en rasteplass er det dog tid til, før vi koser oss på Rv44 til Egersund.

Siden vi skal møte Bjerkenez og Tommas i Lyngdal, finner vi det påkrevd å vaske syklene, da de ser HELT førj…ige ut etter torsdagens RUN med Triumphgjengen.
Vi hilser på Olden, som viser seg å være nok en trivelig kar fra forumet her. Og etter hvert så kjører vi videre, Olden først, det går for seg i sømelege former mot Sokndal, men etterpå tar det seg opp.
Den 1290’en har en GROM lyd fra Akra’en, og når Olden skrur opp tempoet, har min kjære Speedy sin fulle hyre med å henge på. 1290’en går som et skudd, jeg har jo rett nok lest meg fram til dette, og sett noen klipp på YouTube…. Men å oppleve å vri full gass på min egen Speedy, for bare se at 1290’en forsvinner ifra, med framhjulet i lufta… ja det gjør inntrykk på meg (jeg er sikkert en lettpåvirkelig dust… men dog) Men heldigvis er Olden så grei at han lar meg henge på, så selvtilliten blir i alle fall ikke helt knust. Men dette veistykket er superduperdeilig, perfekt asfalt, svingene er årntlige kjøresvinger (slike S-svinger, og ikke Z-svinger, der man må ned i 1.gear for å komme rundt) og annen trafikk er kun av akademisk interesse 😀 Som skapt for fin flyt og nytelse for slike som oss.
I Flekkefjord må vi som kjører mopeder (les: Speed Triple) ha litt fuel igjen, før vi tar fatt på siste etappe, til Lyngdal via Lista. En gjestevisitt på E39 og så svinger vi av mot Lista. Etter et lite stykke på asfalt, stopper Olden ved en grusvei, og jeg tenker «greit nok—den er sikkert ikke så lang. Vel, jeg tok feil, grusveien (Fv652) varer i kilometervis, men vi kommer etter hvert over på asfalt ved Listeidet?, der hvor Vikingene drog skipene sine over land et lite stykke, for å slippe å seile rundt det værharde Lista. Temperaturen faller raskt, og vi kjører på mot Lista og videre forbi Farsund. Vi hilser på to MCer som tydeligvis er ute og lærekjører, og siden jeg har kjørt i mange mange timer denne dagen, går det noen sekunder før jeg kobler, og forstår at det er Johnny Th og datteren som er ute på tur. De har vært i Lyngdal og ventet på oss, men vi har nok somlet for mye.. sorry for det Johnny, hadde vært kjekt å hilse på.
Vel framme, kommer Bjerkenez og Tommas og hilser på, og de skremmer oss med at de stenger baren på hotellet kl 21.. hmm issje braaa, men det er sikkert litt «off season» enda. Håper neste visitt her blir i bedre temperaturer, slik at vi kan nyte en duggfrisk i haven der. Vi avslutter dagen med kjappmat og ett par pils. Og er hjertens enig i at vi tar en morgentur neste dag til Lindesnes, før frokost… men DET….. må jeg fortelle om en annen gang. Nå kaller jobben her…huff…
Dagen gav oss ca 477km

Signingsferd med BusaTrond

Publisert oktober 15, 2015 av OlavK

Svar

Jeg var tidligere ganske aktiv på et MCforum som heter MCsiden.no.

(Reportasjene mine fra 2013 til og med 2015 har alle vært lagt ut der tidligere)

Der har jeg blitt kjent med mange kjekke folk, og en av dem heter Trond og bor på Tyristrand.

Han kaller seg BusaTrond, da han tidligere kjørte en Suzuki Hayabusa, men nå har han blitt «voksen» og kjører Triumph han også.

Ikke samme som jeg kjører, hans er mer som en SUV på to hjul. Tiger Explorer 1200, en flott sykkel.

Han kom over fjellet og var på besøk hos oss på Heimdal Gaard en natt, før vi kjørte en fantastisk tur 2.pinsedag. Denne turen ligger fortsatt inne på min topp 3.

Helga begynte med en biltur jeg hadde lovet foreldrene mine, og det var ikke bare enkelt å cruise rundt i bil når været var slik det var.

Men alt har en ende, og da jeg og Frk. Fryd var nesten nede i Odda igjen søndag kveld, kom det mld fra BusaTrond at han var på P-plassen i sentrum og ventet på meg.

Vel framme håndhilste vi, neven hans var som en fugleklo, formet av årevis med lange kjøreturer med fast grep rundt gassrulla.
På et blunk hadde jeg hentet MCen og kjøreklærne som var igjen i Odda etter siste utreise på jobb.
Vi la kursen sørover (den beste veien til Dimmelsvik er ikke den korteste :thumleft ) og fikk med oss Rullestadjuvet, Trolljuv bru og mye flott utsikt… slik det gjerne blir når vi kjører de gamle veiene utenom tunneller etc.
Knipset et bilde på toppen av Rullestadjuvet.

Så gikk det unna på E134, og vesentlig roligere på gamleveiene.. herlig!
Veien fra Håland til Skånevik er jo et lite eventyr, og jammen rakk vi fergja 2015 også. Den avgangen er spesiell siden den svinger innom Matre, så vi fikk tatt den kjekkeste veien mot Dimmelsvik, opp igjennom flotte svinger og over høyden mot det forgjettede land…
Avsluttet dagen på bensinstasjonen i Dimmelsvik med fueling siden vi skulle kjøre langt neste dag.
Og jammen skulle ikke BusaTrond ha bensin på Tigern også, jeg som var sikker på at de gikk på uran eller plutonium :-k
Blei ca 10 deilige mil denne kvelden på meg :prf

Det blei ikke så seint, for vi hadde store planer for neste dag…. Men vi grillet noen digre kjøttstykker, fikk besøk av Stian (som var misunnelig på oss som kunne kjøre tur dagen etter)

Man skal som kjent ikke sove bort en vakker sommerdag, så alarmen gikk klokka 5 idag.. begge var vi klare for gladgassing gjennom vakker vestlandsnatur

Min lille Street Triple til venstre, og BusaTrond sin tohjulsSUV til høyre

Her er vi i Austrepollen i Kvinnherad og ser vestover ut Maurangsfjorden

Vi tok en kort stopp i Odda for kaffe på den døgnåpne Shellstasjonen, greit med litt koffein i kroppen en tiiidlig morgenstund

Så bar det oppover Oddadalen og over Seljestad til Røldal, tok gamleveien ned Håra før vi krysset E134 og innpå Rv 13 mot Suldal. Nydelig vær og fin temp gjør livet lett, og vel nede på Nesflaten måtte vi knipse litt igjen. Suldalsvatnet ligger speilblankt

Kjøring langs Suldalsvatnet en tidlig morgenstund i sol er fantastisk, bare litt synd at veien er så pepret med tunneller.
Mellom Suldalsosen og Sand svinger vi av 13 og opp over Gullingen. Det høres ut som om Busa’en driver med drivanker bak der, men han dreiv visst bare å pusset fothvilere. :prf

Fin flyt med generøse nedlegg i hårnålene opp til Gullingen gjør at deler av BusaTrond sin sykkel tar nedi enkelte plasser.

Vi krysser platået, og stopper frampå utkikkspunktet over Hjortland. Fortsatt ligger «folk flest» under dyna og koser seg.. men vi koser oss garantert enda mer

Men det er ikke all verdens tid for slike stopp, vi har en fergje å rekke og vi kusker på ned fjellet og utover dalen mot Jøsenfjorden, og er på Nesvik tidsnok, 0945 er vi om bord, da har vi kjørt ca 20 mil :thumleft

(Bommer du på fergeavgangene her på Nesvik kan du bli stående å vente en stund, da enkelte avganger skal innom Ombo, en øy uti fjorden)

Vel over på den andre sia, cruiser vi i morgensola fra Hjelmeland mot Årdal. Vi stopper på en rasteplass ca midt i mellom, og tar en liten lunch.

Videre viser Ryfylke seg fra sitt beste, lite trafikk og nydelig asfalt i kombinasjon med fantastiske svingkombinasjoner… ja det er magisk.

På Jørpeland må begge ha bensin, vi har kjørt 25 mil. Ringer hjem og vekker frk Fryd slik at hun kommer seg på stranda før dagen er over :P :p

Vi rekker neste fergje på Lauvik, og må bare vente noen få minutter.
Fra Lauvik til Sirdal er det vel ikke så mye å fortelle om… litt mer trafikk, litt strammere wire og enda litt breiere glis :knegg

Stopper på butikken på Sinnes og rister løs før vi fortsetter over heia og ned til Lysebotn. Jeg tar ikke så masse bilder her, desverre (MÅ bli flinkere til å knipse mer)

Men et bilde fra Øygardsstøl er iallefall med

Nede i Lysebotn spanderer BusaTrond en baconburger og cola på det naturlige stoppested for meg og mine venner :lol

Opp igjen går det i rolig tempo bak en bil, hvis sjåfør viser liten forståelse for oss med andre behov.

Til slutt smetter vi forbi, og når vi har passert Øygardsstøl kommer jeg til å minnes Jeremy Clarkson’s berømte ord, i den episoden der de jakter på verdens beste kjørevei. Mellom Davos og Stelvio sier han:

«The hills are alive to the sound of horsepowers».

Jeg har vel ikke så mye horsepower som Lambo’en han koste seg med, men likevel. Dette er her og nå og det er så hele kroppen jubler.
Ruta videre har du som leser nok allerede gjettet.. over Suleskardet til Setesdal selvsagt. Her mister jeg GoPro’en i fart, men Busa er en grei kar og rydder etter meg :notworthy:

Det blir naturligvis en stopp utav dette, og dermed også et bilde :knegg

Det er i det hele tatt ikke så mye å ta bilde av over Suleskarsheia, så vi koster avgårde over mot Brokke og Setesdalen

Opp Setesdalen mot avkjørselen tar vi det med ro, og stor er skuffelsen da den forventede laser/radarkontrollen til onkel Blå ikke er å se. Setesdalen til Dalen i Telemark er vel egentlig mest preget av at Busa ligger framme og jeg prøver å holde følge.
Mye telehiv men det blir veldig bra der den «grønne asfalten» begynner ved Grimdalstunet. Hårnålene ned til Dalen er… hårreisende..nesten i alle fall. Må være fantastisk for utlendinger!
Vel nede må jeg krype til korset (begynner å kjenne at jeg har kjørt 54 mil sålangt) etter bensinfyllingen (29 mil på en tank :thumleft

) og inne på Best stasjonen der, har de sitteunderlag. Truer det ned i buksebaken på kjøredressen, og det var ikke dumt :lol

Kjenner jeg skal klare mange mil til nå.
Tar bilde ved hotellet (obligatorisk)

før BusaTrond igjen tar teten oppover mot Åmot. Her har jeg aldri kjørt før… Men FOR et veistykke, i alle fall med det tempoet som «haren» holder oppover. :prop:

Og like før Åmot blei det jaggu mus på BT også…. snakker meg om :lol

(kom en liten skogsmus i veien for bakhjulet hans)
Videre til Rauland der jeg skal ta en vurdering på om jeg skal kjøre rett hjem eller ta den lange veien … er sugen på den lange veien og klokke inn 100 mil idag

Etter en lynrask vurdering ved Esso’en på Rauland finner jeg ut at det er nå eller aldri…… eller i alle fall lenge til, siden jeg skal på jobb igjen snart.
Så jeg slår følge mot Rjukan, telehivene over Vierli er like nådeløse i år som i fjor, men når vi får litt fersk jevn asfalt like før nedkjøringen er det som balsam for sjel… nei, rumpa såklart.
Stopper på Best-stasjonen for en is, og der tar vi farvel for idag

og så kjører vi ilag nedover Vestfjorddalen, BusaTrondT svinger høyre på Rv37, jeg fortsetter rett fram til Austbygdi. En nydelig tur i kveldssol, men oppover Tessungdalen får jeg sola midt i trynet, kombinert med nådeløse telehiv blir det en opplevelse av blandet karakter.

Dette er fort glemt når jeg kommer over tregrensa og kan nyte utsikten tilbake mot der jeg kom fra

Hilser på en annen Biker, slår av en prat, og får avkreftet min frykt for onkel Blå i retning Geilo.

Så da kan jeg bare kooose meg over Imingfjell, ned mot Uvdal og over fjell og daler mot mer kjente trakter.. Geilo.
Heftig motsol oppover Skurdalen, og rumpa begynner å si ifra at den har fått nok :yeahright

Men det går… jeg koser meg fortsatt, selv om det kjennes etter hvert. På Geilo er det ny fueling før Hardangervidda skal erobres.

Blir faktisk litt kjølig så stopper på Ustaoset og hiver på klær og varmere hansker. Kjenner det godt bak når jeg skrever over sykkelen igjen…

På Dyranut er det tid for siste stopp, nyter restene av kveldssola og inspirert av maleriet «Elg i solnedgang» prøver jeg å få tatt et blinkskudd, noen som ikke lykkes helt…
Men jeg synes likevel kveldsola for fram noe vakkert i Street Triple’n min.. så bær over med meg

Fra Dyranut og hjem til Dimmelsvik går det non stop, og etter hvert begynner høyrehånda å si ifra også… trodde da at den var bedre trent :-k

Parkerer utenfor døra kl 2315, og da kjenner jeg plutselig at ryggen også har fått sin dose med kjøring for i dag…

Sjangler i dusjen mens min kjære smører på litt nybakt Forcascia brød, men sovner med brødskiva i hånda.

Det blir ikke noen kjøretur imorra… det er sikkert

Mandagens tur, sett på Google Maps

Siste langtur for sesongen, 11.oktober 2013

Publisert oktober 15, 2015 av OlavK

Svar

11. oktober, klokken 0900, rimet ligger på bakken og frostrøyken siger over vannet, gradestokken utenfor kjøkkenet viser 3,6 grader. Idag tar jeg pause fra jobben med å pusse opp badet, viktigere ting må komme først.

Treffer Stian på Statoilen klokka 0915 og etter en rask fylling er vi på tur mot Sydnes fergjekai på Halsnøy (som sist) men med bedre tid idag.

Kjører rolig og fint og kjenner neglespretten ligger på lur :-)
Stian var bortom igår ettermiddag og vi mekket på plass en Scalarider G4 i/på hjelmen min etter at Q2 settet tok kvelden..og praten går lystig.. særlig om hvor vi gleder oss til Halsnøytunnellen og varmen i den. Og det VAR godt med noen minutter med 12 grader. Vi stopper like før fergekaien og nyter solen og tar ett par bilder..

Vi venter noen minutter på fergja

og etter en duggfrisk cola og dampende fersk vaffel er vi igjen i Utbjoa, og kan nyte veien til Isvik igjennom Vikebygd..

Bruker vel i underkant av 25 min til vi er på E 134 igjen, for en liten stund. Tar av i Knapphus mot Sauda (igjen) og koooooser oss, denne veibiten er bare herrrrlig. Sveipende svinger som man kan kjøre med litt fart, og generøse nedlegg. Og som en ekstra bonus— temperaturen er fullt levelig!

I dag svinger vi av på Ropeid og venter litt på fergja til Sand. Håper på en matbit der borte. Den vaffelen på ferga varte ikke så lenge

På ferga veksler vi noen ord med en ung herremann fra Sauda som skal til Egersund med sin Yamaha R6. det var eneste andre «tunge» tohjuling vi traff idag.

Men på Sand var bakeriet nedlagt og kafeen hadde lang kø.. vi drog videre, på Rv 13 mot Nesvik og Hjelmeland. Vi stoppet på en Jokerbutikk ved Erfjord, men her var det tomt for boller så det blei cola og Snickers (En god basis i alle varierte kosthold)
Mens vi satt på kaien der og kikket på utsikten begynte jeg å lure på om vi var ved indre, eller ytre Erfjord. Jeg hadde hørt at den eneste måten å vite SIKKERT at du er i indre Erfjord, er at der er kyrne finere enn damene. (iflg Han Innante)
Jeg observerte en dame som kom med båt og skulle handle og konkluderte at vi HELT sikkert var i indre Erfjord. Vi kom oss videre, og jeg har sagt det før.. Ryfylke er fantastisk vakkert, fjord, fjell, trange daler og åpne landskap.. vakkert vakkert.

g copiloten min som hang på hjul var bare superfornøyd.
Ved en bitteliten plass som heter Nylund svinger vi inn på Fv 632 og speeder innover Jøsenfjorden og begynner på stigningen mot Gullingen. Her har jeg kun kjørt nedover, men sett nedenfra, minner oppkjøringen litt om Flåklypatoppen.
På toppen finner vi ingen sykkelreperatør, men derimot en minnebauta over en fallen motstandshelt fra krigenog en herlig utsikt mot Jøsenfjorden

Så bærer det over Gullingen og ned alle hårnålene på andre siden.. så blir det Rv 13 igjen mot Nesflaten.. 14 tunneler, ingen trafikk (møtte 3 biler.. på DEN strøkne veibiten)

På Nesflaten blir det nedtur, framdekket til Stian har fått en veldig slitasje de siste milene, og vi må roe kraftig ned på tempo. Så de siste milene mot Røldal, Odda og Dimmelsvik går MEGET sømmelig for seg, men Stian kommer seg hjem til garasjen og kan parkere for sesongen. Som en liten trøst har fruen hans laget taco… JEG derimot må skifte fra kjøreklær til turklær og frøken Fryd drar meg med på fjelltur.. men det var helst godt å strekke på beina etter 343 km på en vakker høstdag:)
Og hvem kan vel klage når man får en slik utsikt på en fredagskveld:-))

Gerbing 12 Volts varmebekledning

Publisert oktober 15, 2015 av OlavK

Svar

Tenkte jeg skulle skrive noen ord om Gerbing 12 Volts varmejakke og hansker, da det ikke er så mange som bruker det her til lands, tror jeg da.

Man sitter heller og småhutrer, mens varmehåndtakene griller innsiden av hender og fingre, mens utsiden er isekald.

Så her får dere, ærede lesere, en oppdatering på høstmote for MCførere som er like praktisk som kledelig.

Jeg blei oppmerksom på denne bekledningen da jeg ifjor høst var på jakt etter hansker med innlagte varmetråder. Og det ene førte det andre med seg og plutselig var jeg på RevZilla.com og såg en video med denne bekledningen.

Etter noen runder med meg selv, blei det til at jeg bestilte et sett med jakke, hansker og en dobbel kontrollboks (der man kan justere varmen for hanskene og jakken hver for seg) fra Triumphforhandleren Jack Lilly’s (http://www.jacklilley.com) i London, der vi var på Triumph Xmas Charity Party i desember ifjor.

Bilder fra: http://www.revzilla.com/gerbings-heated-clothing

Jeg fikk en grei pris, og pakken kom etter ca 14 dager.

Monterte strømforsyningen på Speed Triplen samme kveld, og tok meg en prøvetur. Etter EN kilometer på en kjølig aprilkveld, der tempen låg på en to-tre grader var det klart, dette var det lureste kjøpet jeg har gjort i forbindelse med MC interessen, noensinne.

Det var en nesten surrealistisk følelse å kjenne varmen over kroppen på den måten. Jeg stoppet på bensinstasjonen borti veien mot Rosendal og skrudde varmen i jakken ned fra nivå fire til nivå tre. Og det har vært nok til alt jeg har kjørt seinere.

Jakken består av sju varmepaneler, som får strøm fra motorsykkelens el. nett. Det er to paneler framme på brystet, to bak i ryggen/over nyrene, en i hver arm og så rosinen i pølsa- et varmeelement i kragen.

Hanskene har vametråder i alle fingre (på oversiden) og over håndbaken. Hanskene er offer for litt mer justering etter ute-temperaturen, men jeg har aldri hatt mer enn nivå 3 her heller. Jeg er dog ikke spesielt frossen på henda.

Kort oppsummert er fordelene som følger:

-Enorm komfort på kalde dager

-Man kan kjøre med mindre klær under kjørejakken, man blir mindre pakket og «stiv»

-Varmen i hanskene er på oversiden, eller vindsiden, der man blir kaldest

-Man kan bruke utstyret på flere sykler, om man har det. Må bare investere i et ekstra ledningssett for hver sykkel.

-Du går aldri tom for batteri, i og med at det er motorsykkelen som forsyner varmeutstyret med strøm

Minussidene:

-Det er ledninger å holde styr på, de første gangene man bruker varmejakken og hanskene, går det litt tid for å finne ut av «drillen» for å få på seg greiene

-Prisen- tror jeg betalte ca 4000NoK ( men for min del, er det verd hver krone)

-Hanskene kan oppleves som stive og klumpete i starten, men noe bruk vil myke dem opp, slik det er med anne hansker. Men husk at dette er vinterhansker, de MÅ være noe tykkere

Det kommer to ledninger ut av jakka, en for hanskene og en for selve jakka. Ledningene er innsydd i jakkeforet, og der er en lomme å putte ledningene i, når du ikke bruker dem. Jeg har valgt å feste noen strips mellom kontrollboksen og ledningene som kommer fra jakka, det forhindrer at koblingene glir i fra hverandre av noen grunn

Her kommer ledningen til den ene hansken ut av jakke-ermet. Når du ikke bruker den, putter du den inn i lommen og lukker glidelåsen.

Jakke og hanske koblet sammen. Jeg kjører med hanskemansjetten utenpå kjørejakken min, og det er helt problemfritt mtp lengden på ledningene.

Det er greit å ha litt overmål, da glir ikke kontaktene fra hverandre

Alt i alt er jeg superfornøyd med disse produktene, og de gjør at man lett gleder seg til, og lett gleder seg over en deilig kjøretur tidlig i sesongen, og IKKE MINST nå som høsten er her, med krystallklar luft, deilig høstsol og vakre farger.

Tut og kjør folkens

Øvelseskjøring med Jardar

Publisert oktober 12, 2015 av OlavK

Svar

7.mai 2013- Øvelseskjøring med Jr

Sønnen min Jardar fylte 16 år den 5.mai 2013, men fikk ikke kjøre opp før en måneds tid seinere.

Så her er en liten tur vi hadde i Hardanger og Kvinnherad denne nydelig søndagen

Det var ei fin helg, lørdag kjørte vi Odda, via Utne, Jondal, Torsnes, Jondalstunnellen inn i Kvinnherad og til Rosendal. Idag var vi til Åkra, hjem til Rosendal og deretter tilbake til Odda. Nyyyyydelig vær, en av de få turene sålangt i år uten en dråpe regn:)

Legger ved ett par bilder fra dagens kosetur til Åkra.

På kaien i Åkra

På vei inn til Matre

«Kraftverksvingen» på vei opp fra Matre

På vei ned fra Myklebustdalen, mot Dimmelsvik

Junior kjørte sin KTM Duke 125, og på denne tida kjørte jeg Yamaha XTZ 660

No ser eg atter slike fjell og dalar…

Publisert oktober 10, 2015 av OlavK

Svar

…som deim eg i min fyrste ungdom såg..

Disse ordene som Åsmund Olavson Vinje skrev i diktsamlinga «Ferdaminni fraa sumaren 1860 (utgitt første gang i 1861) kom igjen til heder og verdighet idag.
Jeg var gira på tur (Speedy hadde vansmektet hele uka i mannehulen uten nevneverdig oppmerksomhet) men føler lissom at jeg har «vært over» de beste strekkene i år, iallefall sånn innen rimelig rekkevidde for en dagstur på høsten.
Så hva skulle man finne på? Znirln er på jobb, og de andre jeg kunne tenke meg å lokke med på tur, var stort sett på fest på lørdag.
Sjekket værmeldingene opp og ned i mente, og til slutt falt puslebitene på plass.
Heldigvis hadde jeg besøk her forleden av Ernst, en kar fra Odda som kjører Tiger, og han igjen har en nabo, Trond, som blandt svært mye annet på to hjul, har et nebbdyr fra Bayern. (En GS1100)

Etter en telefon til Ernst var det meste på plass, de to hadde tenkt å kjøre tur søndag uansett, og var med på det «det meste»
En ny telefon i kveldingen spikret detaljene, vi møtes klokka 10 imorgen i «Kløvet». Det er det lokale navnet på veikrysset der E134/Rv13 tar av mot Odda,

Selv våknet jeg tidlig (kjørefeber vettu :roll ) og blei liggende og surfe på internett. Klokka 8 fikk det være nok sløving, så jeg vekket frk.Fryd og spurte om ikke hun skulle lage frokost og niste til meg.
Etter en hel masse okking og stønning og småklaging var frokosten servert og nisteboksen og termosen klar til tur. Desverre var det såpass mye klaging at jeg lå endel bak skjema, så den rolige kjøreturen innover fjorden blei ikke slik jeg hadde tenkt meg.
Jeg hadde en avtale med min kjære svoger rett før klokka 10, han og søster min bort «rett borti» der, sett i forhold til møteplassen. Så til tross for forsinkelsen møtte jeg de andre to til avtalt tid.
Det bar rett oppover og østover på E134, men vi svingte selvsagt inn på gamleveien over Røldalsfjellet. Jo lenge øst vi kom jo mer skinner sola, og det var beint fram en herlig morgentur. Tok noen bilder over fjellet der…

Nede ved vannet, mellom tunnellene

Ser ned mot Røldalsvatnet, som ligger innhyllet i morgentåke

Nede i Håradalen kjører vi inn i tåkehavet, og på Håra svinger vi inn på Rv13 igjen, og det blir en trolsk stemning nedover langs Røldalsvatnet.
Nede ved Botnen knipser vi et bilde ved bruene.. sola titter igjennom tåka.

Straks vi er kjørt igjennom den trange dalåpningen ned mot Lono skinner sola igjen.
Vi kruser til Nesflaten og svinger av Rv13 og inn mot Roaldkvam, kjører bittelitt feil her, men vi tar oss en fem minutter og jeg får tatt bilder

Deretter havner vi på rett spor en stund, og vi finner veien opp til Bleskestad. Jeg blir overrasket over at det faktisk bor flere familier her oppe, langt oppi ingenting. Vi kjører feil og havner opp ved et hus oppi lia. Det er tydeligvis et feriehus/nedlagt gårdshus, men får iallfall utsikt over Bleskestad

Tilbake ned igjen bakken, og SÅ havner vi på rett spor igjen. Oppover oppover, hårnåler med grus som svinger seg opp mot tregrensa, og utsikten vokser for hver gang vi får utsyn igjennom skogen.
Til slutt er vi over tregrensa, og utsikt og frihetsfølelse er ubeskrivelig.

Idag var den gamle Yamahaen min hentet fram fra glemselen igjen, og den gjorde jobben på eksemplarisk vis

Forfatteren er på vei

Og så de to medskyldige: Ernst til venstre, Trond til høyre

Videre innover fjellet kjører vi i strålende sol, uten et vindpust. Over demninger og støttemurer

Til slutt kommer vi ikke lengre.

Den kjettingen var for grov for Leatherman’en :-)å

Så bestemte oss for å spise niste og ta kaffe der bommen stoppet oss.

Usedvanlig mye vann i magasinene, det står langt innover land

Til slutt returnerer vi, men tar en avstikker opp til en annen demning «oppi der»

De tre bukkene Bruse på tiur- En fantastisk søndag på motorsykkel

Deretter ruller vi nedover mot sivilisasjonen igjen, og i retning Sand. Men med en god porsjon flaks kjører vi RETT ombord i ferga til Ropeid, og vi knerter de siste kaffekoppene der på overfarten. Deretter setter vi fart innover fjorden mot Sauda, og tar en stopp på Esso’en der. Fyller bensin og slår av en prat med en gjeng som har kjørt helt fra Bryne på Jæren.
Likte denne GSen her- siste året GSen kom som luftkjølt

Vi forsetter oppover mot Saudafjellet på 520, og bestemmer oss for å ta en liten avstikker til… oppforbi Svartavatnet går en grusvei opp til venstre.
Vi må snike oss forbi snøfonner og steinsprang, men vi kom ikke så langt før en massiv snøfonn stopper oss. Så da blei det retur tilbake til asfalten på 520.

Framme i Ekkjeskaret knipser jeg dagens siste bilde, Røldal ligger badet i høstsola,
men her oppe i skyggen kjenner jeg at høsten er i ferd med å feste grepet på en mindre hyggelig måte.

Videre mot Odda kjører vi Røldalsfjellet motsatt retning. Nede ved vektstasjonen sier vi takk for idag, jeg svinger tilbake til svogers gård med Rullatoren. Hopper over på Speedy og suser hjem til Dimmelsvik. I Odda ringer jeg, og frk.Fryd går i gang med å lage middag.
En time seinere er jeg stappmett og utørst, og nå straks er det leggetid. Imorgen må jeg jobbe :-)å :sorry :sleepy

Uten navn.jpg

Men tilbake til overskriften.. jeg trodde jeg aldri hadde vært inni fjellet over Nesflaten før, men i samtale med mitt kjødelige opphav viser det at jeg har vært med inn her på fisketur i barndommen… Og hit skal jeg tilbake igjen. Den veisperringen skal forseres på et vis :knegg

Utrolig kjekt å kjøre den gamle Yamahaen igjen, den er ikke sprek og har ikke de beste bremsene… men denslags har ingen betydning på slike grusveier vi var innom idag.

Kant1 på to hjul

Eventyr på to hjul – både nært og fjernt

Vårløsning del 3 av 3

Vårløsning, del 2 av 3

Vårløsning del 1 av 3

Signingsferd med BusaTrond

Siste langtur for sesongen, 11.oktober 2013

Gerbing 12 Volts varmebekledning

Øvelseskjøring med Jardar

7.mai 2013- Øvelseskjøring med Jr

No ser eg atter slike fjell og dalar…