Det begynte med en invitiasjon fra Palmaland, om grustreff på Finnskogen i slutten på august.
Eller, det begynte egentlig lenge lenge før den tid, allerede i barndommen hørte jeg fargerike historier om min oldefar som kom fra Rørosfjella til Hardanger med en flokk tamrein (jadda, han var sørsame, og visstnok en god «røver») og solgte reinkjøtt til kokkelagene på kraft og industri-anleggene som rallarane bygget like etter forrige århundreskifte.

Mitt kjødelige opphav hadde besøkt disse områdene i «ungdommen», dvs før jeg kom til verden, og han fortalte om nydelig landskap, ørret så stor som veggen på utedassen osv osv.

Nå er jo oldefars generasjon rimelig fjern for de fleste av oss, men jeg har alltid lyst å besøke disse områdene. Men pappa er en rimelig sær fyr, og han reiste jo på anlegg i jobben sin, så i ferien ville han bare være i ro på hytta. Kjedelig for en som meg, som har et lite gen av en «oppdager» i meg. Eller,. Det er mer riktig å si at jeg alltid har likt å reise, se nye plasser..

Men, denne invitasjonen fra Palma blei i alle fall en katalysator i disse planene, og jeg gikk i gang allerede på forsommeren og skaffet tilveie knastedekk og alukofferter til «Gamlegutten» som jeg har døpt XTZ’en for.
En trofast sliter som ikke gjør så altfor mye av seg i det daglige, den er jo utstyrt med både strikkmotor, gummibremser og dempere laget av svamp. Gamlegutten fikk alukofferter, nye breie fothvilere, nye hendler, nye gaffelfjører, alle væsker blei skiftet ut og jeg fikk forklart frk.Fryd at jeg måtte være borte litt (med over 150 jobbmessige reisedøgn i året er det ikke heeelt uten dårlig samvittighet at man drar av gårde) i slutten av august.

Dette fikk jeg full forståelse for, jeg har jobbet så masse i sommer at jeg fortjente litt fri, og kose meg på tur. En klok dame, denne fr. Fryd 

Jeg hadde en plan for turen sånn ca, eller man kan kalle det et ønske om retning for turen. Tirsdag 23. hadde jeg fått unna det meste, kun å støype siste rest på et badegulv gjennstod. Så jeg pakket siste rest på sykkelen, spiste en god frokost på tunet

Les videre →

Etter at jeg kom hjem fra eventyret østpå, gikk det noen dager før kjøresuget blei sterkt nok til å ta nevneverdig notis av. Men når helga med 1.sept nærma seg, og frk Fryd skulle på tur med damene på jobb, samtidig som at søndagsværet var meldt «heilt fantastisk» – sitat Eli Kari G. blei det uholdbart.
Roald er en trofast fyr som er med på meste som er gøy, og vi avtalte å treffes søndag tidlig formiddag på Hatlestrand ved butikken der.
Jeg måtte dermed haste avgårde med Gamlegutten opp til svogern, som hadde tatt seg av Speedy i det siste.
Etter en runde opp til Vintertun fikk jeg lagt labbene på Speedy igjen. Og det var merkelig å kjøre den igjen etter ca 250 mil på Gamlegutten.
Speedy opplevdes som trang, jeg satt som om jeg hadde mageknip, styret var for smalt og den var vond å svinge med. Men jeg kom meg hjem, og gradvis blei vi venner igjen 😉
Neste morgen tok jeg ferga kl 0920 fra Årsnes, og møtte Roald kl 0940. Vi fueler (i alle fall jeg- kanskje Roald hadde fuelet før meg? ) og drar avgårde i morgensola mot Ølve. Og her er det nydelig, grønt og fint, sola varmer og livet er lett.
Roald må finne seg i å være modell mens jeg leker med telefonen min 🙂

Les videre →

Jeg husker 1,mai da jeg var liten. Jeg vokste opp i en av den norske sosialismens høyborger, nemlig industristedet Odda. I min barndom var 1 mai større enn 17. mai. Ikke at vi barna skjønte så mye av forskjellen, vi fikk is, og måtte gå i tog begge dager. Den største forskjellen var at på 1. mai var alle de voksne veldig alvorlige, og det var alltid noen sinte menn på talerstolene som stod å veivet med en knyttneve, mens de brukte utestemmen. Og kvelden før 1.mai var alle de voksne litt mer rare i ansiktet når de drakk voksenbrus, enn kvelden før 17.mai.
De brukte også mer av utestemmen denne kvelden, selv om vi alltid var inne hos naboen….

Jeg likte nok 17.mai best.
Mor vasket og strøk finklærne dagen i forvegen, så de lå klare når salutten smalt kl 08 om morgenen.

Der er vel den største likheten med min 1.mai i dag.

Jeg la fram klær og findressen i går kveld (2 stilllongser, 2 ulltrøyer, fleece og vindjakke og selvsagt kjøredressen. Her ute på bondelandet heises ingen flagg 1.mai, og salutt kl 8 er helt utenkelig. Dessuten var jeg opp kl 07 og kjørte avgårde kl 0750, gradestokken viste 0,5 grader, og det kjentes KALDT, i skyggen på vei mot ferja.
Jeg skulle på kjøretur med Triumph i Vest, en gjeng med Triumphsjåfører fra Hordaland.

Oppmøte på Bjørkheim Kro litt før 0945. Jeg var tidlig ute og fikk på bensin før Roald dukket opp med sin irrgrønne Street Triple.. en knalltøff sykkel.

Les videre →